Featurereportasje

Alene i Volda

Det er januar og det har regnet i dagevis. Det er ikke varmt som i Østen her i Volda. I vinterens mørke ligger forventningen til det nye året for de fleste ungdommer. Nye julegaver tas i bruk og skolestart fører venner sammen inn i hverdagen.

Opptatt av gjensidig respekt: flere av ungdommene nevner respekt for hverandre som noe av det viktigste.

 

Gutten i mørke klær sitter med blikket festet i gulvet. På kontoret til lederen av asylmottaket for enslige mindreårige i Volda, Gamle Sunnmørsheimen. Stolen hans er omringet av kaotiske vegger dekket av timeplaner, bilder og brev. Han er stille, men man kjenner at inni han ligger en historie. Han har flyktet fra krigen i sitt hjemland og sitter helt alene i en bygd i Norge. Her skal han sitte i syv måneder mens han venter på svar fra myndighetene som avgjør hans fremtid. Det mimikkløse ansiktet vil ikke fortelle. Kroppen hans er engstelig når vi spør hva han heter. Han rister på hodet. Han liker å spille fotball, sier han. Asylmottaket har fått faste tider i hallen. Gutten forsvinner inn i seg selv mens tolken oversetter neste spørsmål. Pang. Han reiser seg og går ut av kontoret før siste spørsmål er oversatt. Vi sitter igjen i det tomme rommet og klumpen i halsen svulmer.

 5297 mindreårige flyktninger søkte asyl i Norge i 2015. I oktober i fjor kom førti enslige mindreårige asylsøkere til den lille kommunen i Voldsfjorden. Nå sitter de alene med sine historier på et nedlagt ungdomshjem i Volda og venter på svar.

Venter på svar: Alle de enslige mindreårige venter på svar på asylsøknaden sin, det krever tålmodighet.

Tålmodige: Alle de enslige mindreårige venter på svar på asylsøknaden sin.

 – Vi har ingen

På asylmottaket kommer vi inn i en smal gang. På den ene siden er det en låst metalldør inn til kontorene. På den andre siden er det hvite soveromsdører spredt innover langs gangen. Institusjonsatmosfæren ligger i de bleke murveggene dekorert med vers om omsorg, respekt og tålmodighet.

Det halvlange sorte håret til jenta hviler på den hvite genseren hennes. Hun smiler sjenert. ”Hello” sier hun med en forsiktig stemme. Hun fomler med hendene i fanget når vi spør hvordan de blir tatt vare på her på Sunnmørsheimen. Det er alltid en ansatt tilstede hvis de gråter, trenger å snakke eller trenger en klem, forteller hun. Likevel er det vanskelig å komme til Volda, sier jenta.

– Vi har ingen familie og vi kjenner ingen…kanskje hverandre etter hvert. Vi vet ikke hvilken vei livet skal ta fra dette fra dette punktet. Vi har ingen, gjentar hun.

Asylsøknadens prosess i seks steg:
1. Ankomst
2. Registrering hos politiet
3. Transittmottak (Til undersøkelser er over)
4. Nødvendige helseundersøkelser og alderstest
5. Plass på ordinært mottak for enslige mindreårige til asylsøknaden er behandlet
6. – Innvilget søknad om asyl og bosetting
eller
     – avslått søknad og reise tilbake til hjemlandet.

Sterke historier 

Laura Mortveit er barnefaglig miljøkontakt på asylmottaket for de enslige mindreårige. Hun kan fortelle at det var en stor utfordring å ta imot de 40 ungdommene sent i fjor.
– Vi var innstilt på at de kom med mye bagasje, og møtte dem med åpne armer.

Hva var den største utfordringen ved å ta imot disse ungdommene?
– Det er klart at alle har sin egen historie, og de fleste av dem er svært tøffe, sier hun.

– Alle har erfaringer de ikke burde ha

Flere av de ungdommene som har flyktet har nok opplevd forskjellige typer av overgrep, forteller barnevernspedagog hos barnevernet, Torill Vinjevoll.

Mortveit forteller videre at mange av de ansatte på mottaket ikke har tidligere erfaring med asylsøkere, men at både hun og ungdommene har lært mye etter at de åpnet mottaket i oktober.
– Vi var nye og ungdommene var nye, så ble vi kastet inn i det sammen, sier hun.

Sir, No Money

De enslige mindreårige asylsøkerne må klare seg med 3000 kroner i måneden. For 750 kroner i uken skal tenåringene kjøpe seg alt fra mat og klær til eventuelle fritidsnødvendigheter som fotballsko eller mobil, for å ringe hjemlandet sitt.

Arnout Swannet, som er økonomiansvarlig ved mottaket for enslige mindreårige sier at det var tøft den første tiden da de ungdommene kom bort og sa ”Sir, no money”.
– Men ja, da kan jeg jo ikke gjøre noe mer, sier Swannet. Han forteller at de ansatte ved mottaket har forsøkt å lære ungdommene hvordan de skal disponere pengene og har blant annet holdt ”matkurs på lavbudsjett”.
Han kan videre fortelle at ungdommene ofte inviterer dem på middag.

Mortveit nikker og smiler.
Hun forteller at ungdommene insisterer på at de ansatte spiser med dem og blir nesten fornærmet om de ikke gjør det.
– “Jeg har akkurat spist lunsj, men jeg kan smake litt” pleier jeg å si.
Swannet tror likevel ikke at økonomi er den største bekymringen for de unge asylsøkerne. Istedenfor mener han det vanskeligste for ungdommene er bekymringen for om de får oppholdstillatelse, eller må dra tilbake til hjemlandet sitt. Mortveit bryter inn og forteller at hun forventer en tøff tid på mottaket når behandlingen av asylsøknadene er ferdig.
– Nå føler ungdommene at livet står på vent. Noen får godkjent, andre kanskje ikke. Det blir ikke en kjekk prosess. Til tross for den sårbare situasjonen de sitter i, sier de alltid hei, ha det og sprer glede og klemmer rundt seg, forteller Mortveit.

Alle var nye: De fleste som jobber på asylmottaket for enslige mindreårige var nye i jobben sin, akkurat som asylbarna var nye i Volda. Da er forståelse viktig.

RE:ACT: Den frivillige organisasjonen RE:ACT arrangerer kulturmøter og andre aktiviteter for både asylsøkere og mennesker av andre kulturer i Volda. Forståelse for hverandre er viktig, nevnes som et viktig punkt på infomøtet til RE:ACT..

Organisasjonen RE:ACT jobber for å skape en sosial møteplass for forskjellige kulturer i Volda. Trude Flusund viste til RE:ACT som en organisasjon som gjorde godt arbeid for å inkludere ungdommene.

På infokveld med RE:ACT ble det fortalt om de forskjellige tilbudene organisasjonen har. Blant dem er ukentlige turer, Mat og Prat, leksehjelp til asylsøkerbarn og svømmeopplæring for kvinnene på asylmottakene, inkludert de enslig mindreårige.

Swannet engasjerer seg mye i organisasjonen. Han opplever en svært positiv påvirkning på asylsøkerne.
– De blir bare blid! Når vi møtes utenfor aktiviteter kommer de bort til meg, og spørsmålet er alltid det samme:

– “Når er neste tur?”

Mortveit og Swannet er enige i at asylsøkerne har et stort ønske og behov for å komme seg ut og holde på med aktiviteter. De har ikke nok aktiviteter i hverdagen til å holde seg travle.
– De vil ha dagene fulle, hvis ikke kan de bli sittende inne på sofaen og tenke på alt det triste, legger Mortveit til.

Integreringsprosessen

Barnevernspedagogen Vinjevoll sier at holdningsskapende integreringsarbeid er svært viktig. Hun kan fortelle at det gjerne er ting vi tar som en selvfølge, som at alle over 18 har stemmerett og at kvinner og menn er likestilte. Et annet punkt er at myndigheten kan stoles på, noe mange ikke er vandt til.
– Vi er tross alt myndigheten, legger Vinjevoll til.

Hvordan har dette integreringsarbeidet fungert i Volda?
– Det er klart at det tar noen år å bli skikkelig integrert, men det er godt å kunne si at nesten alle er på enten utdanning eller i arbeid. Vinjevoll forteller at de har stort fokus på å kvalifisere ungdommene til videre studier eller jobb, hovedsakelig gjennom språkopplæring.

Nyoppstartet asylmottak for enslige mindreårige

– Volda er et godt sted å drive mottak, sier leder ved statlig mottak for enslig mindreårige asylsøkere i Volda, Trude Flusund. Hun mener kommunen har gjort veldig godt arbeid, spesielt med utbygging av læringssenteret hvor asylsøkerne går på skole og helsestasjonen.
– De ansatte i kommunen gir også av seg selv og er svært engasjerte.

Flusund har hovedansvar for mottakets personalledelse og den daglige driften. Hun sier at hun var klar for jobben da beskjeden om at 40 enslige mindreårige skulle ankomme Volda kom sent i fjor. Flusund var ansvarlig for å rekruttere ansatte til mottaket. For øyeblikket bor det bare 39 ungdommer ved mottaket for de enslige mindreårige, etter omrokkeringer på mottakene.

Læringssenteret får også mye skryt av den ferske lederen på asylmottaket.
– De steppet virkelig inn da beskjeden om at 40 ungdommer skulle komme. Klasserom ble bygget, lærere ble hentet inn og et ordentlig utdanningstilbud ble laget.

På læringssenteret har ungdommene undervisning i norsk, engelsk, matematikk og gym.   Skoledagene varer i utgangspunktet fra 08:30 til 14:00 hver dag, med noe variasjon.

Som vertskommune for asylmottak får Volda tilskudd fra staten. Grunnsatsen ligger på like under en halv million per år, med ekstrasatser per asylsøker. For enslige mindreårige ligger satsen på 14 000 kroner. Totalt ekstratilskudd for de 40 enslige mindreårige som kom inn siste kvartal av 2015 blir dermed 560 000 per år. Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at disse vertskommunetilskuddene skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon.

Utenom de som nå bor på mottaket, er omtrent 60 enslige mindreårige bosatt i Ørsta og Volda etter å ha fått innvilget asyl.

Det er godt å drive asylmottak i Volda: Trude Flusund er fornøyd med mottaket hun driver på Gamle sunnmørsheimen.

Volda Læringssenter

Det yrer av liv og klanger i ukjente språk inne på Volda læringssenter. De har drevet grunnskoletilbud i to måneder for 39 mindreårige asylsøkere. Det er behagelig atmosfære, alle hilser på oss mens vi finner veien frem blant bilder elevene har malt. I hvert sitt hjørne sitter kvinner og menn som ler og diskuterer. På kontoret til ,assisterende rektor Kjell Tore Aarstad, er veggen over pulten full av små passbilder. Aarstads hovedoppgave er å tilrettelegge voksenopplæringen samt grunnskolelæringen for de enslige mindreårige asylsøkerne. I høst hadde de ca. en måned på å lage et utdanningstilbud til de førti ungdommene som skulle komme. Han forteller at de var svært heldige og at det var en positivitet rundt prosessen og alle jobbet raskt for å komme i mål. Disse ungdommene som kom skulle slippe å sitte å vente i tre måneder uten å få gå på skolen. Det er ikke særlig ønskelig med tanke på deres sitasjon, poengterer Aarstad.

– Vi slet med for få undervisningslokaler. Samtidig som vi skulle inn med disse førti mindreårige skulle også asylmottaket i Volda økes. Men på den tiden flyttet en bilforretning ut av førsteetasje her i bygget, også gikk det veldig raskt i det kommunale systemet med å godkjenne utbygningen. Så da hadde vi tre nye klasserom å bruke. Lærere stilte opp selv med de usikre ansettelsesvilkårene. Vi vet jo ikke hva som skjer videre med denne boblen.

 Aarstad forteller at de i samarbeid med grunnskoleavdelingen i Volda bestemte at de skulle ha et tilsvarende grunnskoletilbud til asylbarna. Det er viktig for det de møter på veien videre og at de skal bli motivert til videre utdanning. , forteller han.

– Det var viktig for oss. Ungdom skal gå på skolen fra halv ni til klokken to, slik som norsk ungdom.

Kom i mål: Kjell Tore Aarstad forteller om en positivitet fra alle involverte da Volda Læringssenter skulle åpne for grunnskoleopplæring.

Kom i mål: Kjell Tore Aarstad forteller om en positivitet fra alle involverte da Volda Læringssenter skulle åpne for grunnskoleopplæring.

Får struktur på hverdagen

 Aarstad mener at Volda er en fin plass å komme til som enslig mindreårig. Likevel byr situasjonen til asylbarna på utfordringer. Det er stor motivasjon for å lære og lite fravær, men noen klarer ikke dette til en hver tid. Mange har søvnproblemer , vondt i magen eller blir deprimert, noe som følger med denne gruppen.

– Noen av de sover veldig dårlig. Eller de er ikke mottakelig for ny kunnskap, det går ikke inn. De kan bli veldig sliten i løpet av en dag og mange har ikke gått på skolen på lang tid. Det å sette seg ned å skulle fokusere er noe de må bli vandt til. Det er tøft nok i seg selv, sier Aarstad.

– En dag så får du en melding om familien din, da blir du urolig og det blir vanskelig å komme seg på skolen. I hovedsak er målet å gi de struktur i hverdagen og at de ikke skal sitte alene å tenke på alt det vonde.

Kultur og religionsforskjeller forsvinner på et vis, forteller Aarstad. Elevene er i en veldig tidlig fase i Norge og de kommer hit med fellesnevneren at de har flyktet fra en krigssituasjon.

– Du er flyktning, enten du er fra Somalia eller Afghanistan. De er alle i samme situasjon og du er her for beskyttelse. Vi er opptatt av respekt for hverandre og vi har aldri opplevd noen konfrontasjoner rundt det.

God atmosfære: Volda læringssenter har voksenopplæring og grunnskoleopplæring.

God atmosfære: Volda læringssenter har voksenopplæring og grunnskoleopplæring.

Vil bli president

Elevene har nettopp begynt med norske verb og sitter stille mens læreren demonstrerer verbet ”bevegelse” med kroppen. De nikker og repeterer det nye ordet til seg selv. Klasserommet er fargerikt. Øynene er klare til en ivrig gutt som sitter i hjørnet og rekker opp handen, ”movement” sier han og de andre elevene nikker. Læreren sier betryggende at de skal øve mer. Når dagen er over slipper den konserterte stemningen. Barna begynner å tulle og leke med hverandre. Latteren fyller rommet i det læreren avslutter med en lek hvor alle er engasjerte deltagere. På utsiden av gleden sitter noen fortsatt, de er alvorlige og stille. En av dem er en gutt fra Afghanistan. Han begynte for tre dager siden.  

 Håndtrykket er forsiktig og øynene viker. Jeg spør hvordan han har det, ” ingenting” , svarer han. Han ser ut vinduet og drar i den sorte collagejakka, hva liker du å gjøre?, forsøker jeg på nytt. Han forteller at han liker datamaskiner og å spille billiard. En annen gutt kommer å ønsker å snakke med oss. Han er fra Eritrea. Han liker å bo i Volda, forteller han.

– Folk er tilpasningsdyktige og de aksepterer og respekterer oss, sier han på god engelsk.

Han fortsetter med å fortelle at skolen er viktig for han og at lærerne er glade og snille.

– Vi kan snakke med de om alt, sier han og smiler.

Hva vil dere bli når dere blir voksne ?, spør jeg videre. Da åpner den unge afghaneren seg.

– President, sier han høyt. Her i Norge har man gode regler, dere har respekt for hverandre og like rettigheter uansett om man er barn, mann eller kvinne. Det liker jeg. I Afghanistan er det ikke gode regler. Det liker jeg ikke.

Gutten fra Eritrea smiler og sier Ingeniør eller lege.

– Jeg skal jobbe hardt og lære språket. Det er nøkkelen her, sier han å gestikulerer med hendene. Hvis jeg kan språket, kan jeg gjøre hva jeg vil.

Mer motivert enn norsk ungdom

Rune Britanus Nautvik forteller at han først og fremst prøver å forklare elevene at kunnskap må bygges opp stein for stein slik at grunnmuren blir solid, da må alle steiner være med.

– De elevene som sliter snakker ikke så mye om det, historien stopper fordi de mangler ord å forklare med. Vi prøver å ikke fokusere på den vonde bakgrunnen. Her får de en pause istedenfor å tenke hele dagen.

PCV_8473_4

Læreren forteller at elevene lærer i forskjellig tempo og at han justerer seg etter det . Videre mener han elevene ved læringssenteret er mer motiverte enn norsk ungdom.

– norske elever må konstant motiveres og bruker mye tid på intriger og alt må være gøy, elevene her konsentrerer seg om undervisningen og er veldig takknemlige.

Har drømmejobben: Rune Britanus Nautvik elsker jobben sin og får energi av elevene ved Volda Læringssenter.

Har drømmejobben: Rune Britanus Nautvik elsker jobben sin og får energi av elevene ved Volda Læringssenter.

Forberedes på et liv i Norge

Elevene lærer norsk grammatikk, samfunnsfag, matte og gym. Læreren forteller at de er sultne på kunnskap og de ønsker å forstå landet de har kommet til.

– De vanligste spørsmålene er ”hva betyr det?” eller spørsmål rundt hvordan kvinner og menn fungerer i et norsk samfunn.

Flere kommer fra en kultur hvor giftemål er normen, men de lærer hvordan mann og kvinne er likestilt i Norge og at et samboerskap behandles med lojalitet og fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet, forteller læreren.

– De synes det er en fin ting, respekten vi har for jenter fasinerer de. Vi lærer de også å se seg rundt å følge med på hvordan nordmenn oppfører seg. For eksempel er det annerledes hvordan man oppfører seg på en butikk i Norge enn på et marked i Eritrea eller Afghanistan. Vi forklarer de at Nordmenn blir redde når de kommer i store grupper med høyt lydnivå, sier læreren og ler litt. De er jo uskyldige men Nordmenn er ikke like ”levende” i offentligheten.

Verdens beste jobb

Læreren sier som de andre vi har snakket med som jobber tett på asylbarna. Det er en veldig givende jobb.

– Jeg gleder meg til hver dag. Ungdommer er ungdommer , men disse er veldig høflige og gir en respons som gir meg energi. Jeg har drømmejobben, sier lærere og smiler.

read more: