Featurereportasje

Avhopperen som avslørte dødsdronene

Som 20-åring ble han en del av det amerikanske luftforsvarets droneprogram. Vi fikk et innblikk i livet hans etter at han forlot jobben som dronepilot og gikk over til å tale amerikanske myndigheter midt imot.

Brandon Bryant

Brandon Bryant i Ørsta Kulturhus. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Året var 2006. Brandon Bryant hadde akkurat startet som operatør av væpnede droner for spesialstyrken i det amerikanske luftforsvaret. Fra en vindusløs metallboks i USA, skulle han med dataskjerm og joystick styre en drone på andre siden av kloden. Familien hans tullet med at han var som født til jobben, fordi han hadde spilt videospill hele livet. 20-åringen hadde tro på det han gjorde. Han var en del av kampen for frihet og demokrati, og han hadde sverget en ed om å tjene landet.

I ettertid har han blitt verdenskjent for å ha gått offentlig ut med sin historie og dermed satt søkelyset på etiske problemer ved USAs droneprogram. Han er hovedpersonen i den norske regissøren Tonje Hessen Scheis dokumentarfilm «DRONE», som fikk internasjonal oppmerksomhet for blant annet å ha avslørt at CIAs droneangrep ble utført av luftforsvarets egne styrker. Mandag var begge to i Ørsta for å vise frem dokumentaren til elevene ved Ørsta videregående skole. Nærnett fikk være med på filmfremvisningen og slå av en prat med dem begge.

Hør Scheis og Bryants budskap til Ørsta-elevene her:
(Lyd: Tonje Heltne Ringstad)

I Scheis film forteller Bryant om noen av de vonde erfaringene som gjorde at samvittigheten hans til slutt sa stopp. Han forteller om det første angrepet han var med på. Én av de tre mennene som blir angrepet, blir truffet av splinter og får revet av halve benet. Bryant overvåker scenen med kameraene på dronen mens mannen sakte blør ihjel.

«Jeg visste ikke hva jeg skulle føle. Jeg visste bare at jeg hadde avsluttet noe jeg ikke hadde rett til å avslutte. Men jeg sverget en ed. Jeg gjorde det jeg skulle gjøre. Jeg gjennomførte. Det var som om mitt eget bilde av meg selv slo sprekker og knuste i biter.»
Brandon Bryant i «DRONE»

I et annet angrep rekker han å se noe løpe foran bygningen de akkurat har skutt et missil mot, rett før den eksploderer. Var det et barn? Observatøren som har fulgt oppdraget svarer at gjennomgangen viser at det var en hund. Bryant spoler tilbake og ser klippet om og om igjen. Han er sikker på at det ikke var en hund. I den offisielle rapporten nevnes verken hund eller barn.

Joystick.jpg
Foto: Skjermdump «DRONE»

Fikk «diplom» for antall drap

Etter nesten seks år i luftforsvaret var dronepiloten desillusjonert. Han hadde ikke lenger tro på det han gjorde. Han hadde ikke tro på de overordnede, som hadde tatt tvilsomme avgjørelser. Han hadde ikke tro på medoperatørene, som jublet og feiret hvert drap. Han hadde ikke tro på dronene, som skulle spare sivile liv ved å være mer målrettede. I 2011 forlot Bryant jobben som dronepilot. Da han sluttet, fikk han utdelt et «diplom» med blant annet antall drepte i oppdragene han hadde vært med på ─ 1 626 mennesker. Et tall han sier gjorde ham kvalm.

«Da jeg så tallet ville jeg sette en kule i mitt eget hode. Jeg følte meg som en verdiløs dritt.»
Brandon Bryant i «DRONE»

Han ble værende i militæret, men gikk over til å være instruktør for luftforsvarets «SERE»-program: «Survival, Evasion, Resistance and Escape» ─ et kurs i hvordan man overlever bak fiendens linjer og ved frihetsberøvelse. Men etter en ulykke i instruktørjobben forsvant enda flere illusjoner om militæret.

─ Jeg ble skadet etter et treningsoppdrag og havnet på sykehuset. Legene lurte på om jeg kom til å overleve, for jeg fikk en antibiotikaresistent stafylokokkinfeksjon (MRSA) i tillegg til ryggradsskader og hodeskader, sier Bryant til Nærnett. Men på tross av Bryants innsats for militæret og deres kontraktfestede ansvar for å ta vare på den skadde soldaten, ble Bryant kastet ut på gata.

─ Jeg måtte ta vare på meg selv. Jeg fikk ikke medisinsk behandling. Hvordan kunne jeg tro at luftforsvaret gjorde det rette, når de ikke engang kunne gjøre det rette og ta ansvar da jeg ble skadet i tjeneste?

Bryant forteller at han fikk beskjed av legene om at han sannsynligvis kom til å dø innen noen år hvis bakterieinfeksjonen ikke gikk over. Imens var han låst fast i vonde minner og spøkelser fra fortiden.

─ Jeg tenkte at jeg var en død mann uansett, så jeg kunne like godt gjøre det rette og gå ut offentlig med historien min. Det føltes som det eneste jeg kunne gjøre for å rense samvittigheten min.

Videoreportasje av Wanja Sandø og Sondre Michael Skandsen

Synes han selv bør bli tiltalt

Etter at han gikk ut offentlig har han satt flere viktige temaer på dagsorden. I et møte med ECCHR (European Center for Constitutional and Human Rights) i Berlin, tok han opp påstandene fra amerikanske myndigheter om at dronene sørget for «presise og rene» angrep på terrorister. Bryants erfaring var tvert imot at svært mange angrep ble gjort på bakgrunn av mangelfull og tvilsom informasjon, og at droneovervåkningen ikke var presis nok til å kunne vite nøyaktig hva man skjøt på. Han mener at mange uskyldige, sivile liv har gått med som et resultat.

Foran FN vitnet han om hvordan USA bryter internasjonale forpliktelser og menneskerettigheter ved å henrette mennesker utenfor krigssoner, uten tilstrekkelig etterretning, saksbehandling eller domfellelse.

─ Du uttalte foran FN at du synes det er urettferdig at USA var med på å tiltale tyske nazister for å ha fulgt ordre, men at de ikke holder seg selv ansvarlig for sine egne krigshandlinger. Betyr det at du synes du selv bør holdes ansvarlig?

─ Ja, selvsagt. Jeg prøver ikke å komme unna mitt eget ansvar i dette, jeg prøver tvert imot å få folk til å ta ansvar for sine handlinger. Men greia er at ingen vil. Vi har president Obama som står og sier at hvis vi ikke dro over dit for å drepe dem, så hadde de kommet hit og drept oss. Så det er deres unnskyldning, han tar ikke ansvar, ingen andre tar ansvar. Og jeg tror at hvis vi som er på bunnen i hierarkiet kan stå frem og ta ansvar for våre handlinger, så legger det større press på dem høyere opp.

─ Du synes med andre ord at du burde tiltales og straffeforfølges for å ha fulgt ordre? Og også de andre dronepilotene?

Bryant blir stille et lite sekund, før han fortsetter bestemt.

─ Ja. Ja. Hvis vi ikke kan sette den presedensen, så kan andre komme unna med det samme.

Tonje Hessen Schei er enig i at USA må ansvarliggjøres, og forteller at det var mye av grunnen til at hun valgte å lage dokumentaren.

─ Jeg så hvordan Obama gikk fra løftet om å stenge Guantanamo Bay og slutte med tortur, til å i stedet bare bruke droner til å drepe menneskene som ellers ville blitt arrestert, «no questions asked». Og det utenfor erklærte krigssoner, mens resten av verden bare var stille, påpeker hun, og fortsetter:

─ Jeg mener at vi må kreve at USA holdes ansvarlige for det de har gjort, vi må kreve at det blir undersøkt hvor mange sivile som har blitt drept. Vi er nødt til å passe på at internasjonale lover også gjelder for dronebruken.

Brandon-FN.jpg
Brandon Bryant taler for FN.
Foto: Skjermdump «DRONE»

Mener USA har provosert frem IS

I november i fjor sendte Bryant og tre andre tidligere droneoperatører et åpent brev til president Obama, hvor de blant annet hevdet at angrepene i Midtøsten og drapet av sivile har vært med på å provosere frem IS.

─ Du har tidligere uttalt at for hver sivile som blir drept, så dannes det nye militante. Hvor tror du f.eks. IS hadde vært i dag hvis det ikke hadde vært for USAs innblanding i Midtøsten?

─ Det er et vanskelig spørsmål, for jeg tror IS ville ha reist seg på et eller annet tidspunkt uansett, på grunn av kontrollen og fascismen og religiøsiteten der. Jeg tror ikke religiøse ekstremister i Midtøsten er noe annerledes enn religiøse ekstremister her, de er bare mer desperate. Jeg tror vi på en måte har gitt dem en grunn til å være ekstreme. Vår reaksjon på 9/11 var feil. Hvis vi hadde hatt en fredeligere og mer rasjonell respons, ville sannsynligvis flere der borte ha sett på IS som latterlige, og kanskje ikke gitt dem støtten og styrken de har i dag.

Tonje

Regissør Tonje Hessen Schei er kritisk til USAs dronebruk. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Schei tror USAs dronebruk ─ i tillegg til å provosere frem militante ekstremister ─ kan ha flere alvorlige følger.

─ Man ser på hvor fort dronebruken har spredt seg, og hvor mange andre land som sitter med den teknologien. Det er bare et spørsmål om tid før andre land, som f.eks. Russland, også begynner å ta i bruk droner for å ta ut folk som de ser på som trusler rundt omkring i verden. En sånn fremtid er ikke så veldig utenkelig, og det er noe vi må ta alvorlig før det blir for sent, mener den engasjerte regissøren.

Prisvinnende varsler

I november i fjor vant Bryant den tyske prisen «Whistleblower», som blir delt ut annethvert år. De to forrige vinnerne var Edward Snowden i 2013 og Chelsea Manning i 2011.

─ Det at Brandon har stått frem sånn som han har gjort, er utrolig modig og utrolig viktig. Han har vært den eneste stemmen fra innsiden av det amerikanske droneprogrammet, og det han har gått gjennom for å stå frem, krever et utrolig mot. Brandon er en av de modigste personene jeg kjenner, sier Tonje Hessen Schei.

Bryant selv virker litt pinlig berørt av rosen han får.

─ Jeg synes folk gir meg mye mer anerkjennelse enn jeg fortjener, for å være ærlig. Jeg gjorde egentlig dette for meg selv, jeg gjorde det ikke for noen andre. Jeg gjorde det for å rense min egen samvittighet. Jeg vet at situasjonen jeg endte opp i var gunstig for mange mennesker uavhengig av mine intensjoner, men mine intensjoner var uansett egoistiske, sier han.

Brandon-press-kit.jpg
Foto: Skjermdump «DRONE»

Utstøtt av tidligere kollegaer
Selv om Bryant har høstet internasjonal anerkjennelse for å ha stått frem, har han også fått mange negative reaksjoner. På spørsmål om hvordan livet hans har vært og hva slags reaksjoner han har fått siden han forlot luftforsvaret og gikk ut offentlig, blir han alvorlig. Han blir stille et øyeblikk og trekker pusten dypt før han svarer.

─ Vanskelig. Jeg har vært hjemløs, uten inntekt, jeg og hunden har bodd i bilen i perioder. Jeg har vel egentlig så vidt overlevd. Jeg har hatt venner og familie og kjærester som har trukket seg unna meg fordi de har vært redde for meg. Eller, kanskje ikke redde for meg, men for hva jeg gjør. Eller kanskje de var redde for meg, jeg vet ikke. Det har vært… vanskelig.

Bryants overordnede i luftforsvaret har heller ikke gjort det lett for ham. Han har tidligere fortalt at han har blitt utsatt for skremselstaktikker fra amerikanske myndigheter for å få ham til å slutte å snakke offentlig. Heller ikke fra sine tidligere kollegaer har han fått støtte for å fortelle om forholdene.

─ De andre dronepilotene har utstøtt meg fullstendig. De vet hvordan jeg har blitt behandlet, og at det jeg sier er sant, men de vil ikke ha skittentøyet vårt luftet for resten av verden. Pluss at ledelsen har sagt til dem at de ikke skal ha noe med meg å gjøre, ikke lese artikler om meg og lignende.

Og det er ikke bare fra luftforsvaret han har fått negative reaksjoner. Mange amerikanere har en mening om den tidligere dronepiloten.

─ På det politiske spekteret har vi de langt til venstre som kaller meg en morder og synes at jeg burde straffeforfølges for droneangrepene jeg tok del i. Også har du de langt til høyre som kaller meg en forræder og synes jeg burde straffeforfølges for å ha forrådt landet mitt. Så de er ganske forbanna på begge sider, forteller Bryant med en kort latter.

På tross av mye motbør, avfeier han at han angrer på å ha gått ut offentlig.

─ Nei. Jeg ville angret på å ikke gjøre det.

Brandon-time-square.jpg
Foto: Skjermdump «DRONE»

Startet «Project Red Hand»

Selv om han ikke angrer på det han har gjort, forteller Bryant at han nå er lei mediekaos og vil trekke seg tilbake fra offentligheten.

─ Jeg skal prøve å la de andre droneoperatørene som kommer ut ta over tømmene, jeg er ganske ferdig med medier og lei av det offentlige pisspreiket. Du vet, jeg er en soldat, ikke en politiker.

Han har startet organisasjonen «Project Red Hand», som han vil fortsette å vie tiden sin til i fremtiden.

─ Det startet med en drøm, en av de rare drømmene man ikke kan bli kvitt. Jeg drømte at hendene mine var røde, dekket av blod. Jeg ville gi andre som føler det på samme måten en mulighet til å gjøre det rette, å reparere det. Vi kan aldri vaske hendene våre rene, men vi kan legge et grunnlag for at ikke flere skal trenge å føle det sånn.

Bryant er engasjert når han snakker om prosjektet. Målet er å avsløre korrupsjon, få frem sannhet og fremme solidaritet. Slagordet til prosjektet er «veritas vincit» – sannheten seirer. Ved å kjempe for sannhet og rettferdighet vil han også hjelpe andre med lignende bakgrunn til å finne en mening i livet og forsøke å rette opp i tidligere feilgrep.

─ Vi har 22 veteraner om dagen som begår selvmord, og det bør ikke skje. Bryant tar en pause før han avslutter:
─ Jeg kunne vært en av dem. Jeg kunne vært et av de menneskene, men i stedet fant jeg min egen mening. Jeg vil gi det til de andre i prosjektet, og på den måten kanskje også finne en slags helbredelse selv.

read more: