Featurereportasje

Den forbudte soppen

Spiss fleinsopp vokser fritt i norske hager hver høst, men den er ulovlig å plukke. Likevel velger noen å ruse seg på denne soppen.

Han står og ser utover en liten gresslette bak et industribygg i Ørsta. Han er i slutten av tjueårene, har grå cordfløyelsbukser og kortklipt hår. Egentlig virker han som en ganske alminnelig fyr. Rolig og sympatisk. Blikket er åpent, og latteren sitter løst. Han er ute for å plukke ulovlig sopp.

Hør den forbudte soppturen her:

fleinsopp4-kopi.jpg
Illustrasjonsfoto: Kristine M. Gutterød

Til drømmeland

Han tørker fleinsoppen og blander den ut i te. Han sørger for at han er alene hjemme, setter på musikk og lukker øynene. Etter omtrent tjue minutter treffer rusen han som en kraftig bølge. Den kan vare i timesvis.

– Alt jeg ser, hører og opplever blir mye tydeligere og skarpere. Et merkelig mønster legger seg på alt jeg ser rundt meg. I løpet av en trip kan jeg både gråte, le og hallusinere.

Rommet rundt han glir over i et drømmeaktig landskap. Musikken tar form som en svart pulserende sky i lufta. Enkle setninger blir plutselig forvandlet til dypt filosoferende utsagn.

collage.jpg
ÅPENLYST: Mannen fra Ørsta plukker jevnlig fleinsopp til eget bruk. Soppen trives best på åpne gressmarker.

Sunnmørsmannen har plukket fleinsopp med jevne mellomrom de siste åtte årene, og forteller at han mest sannsynlig kommer til å fortsette resten av livet.

Kan straffes med fengsel

Spiss fleinsopp inneholder de hallusinogene stoffene psilocybin og psilocin, som påvirker sentralnervesystemet i hjernen. Soppen gir en LSD-lignende rus, med uvirkelighetsfølelse, sansebedrag, hallusinasjoner og forandret steds- og tidsoppfatning. Reaksjoner kan variere fra intens lykkefølelse og eufori,  til angstfulle panikkopplevelser.

Før 1977 var spiss fleinsopp en av de mange anonyme småsoppene som sto omtalt i soppbøker, og som på grunn av sin lille størrelse aldri ble vurdert som matnyttig.

På 70-tallet ble egenskapene til denne vesle soppen for første gang gjort kjent for det norske publikum. Medieoppslag som “Narkosopp funnet i Norge” og “Pizza med fleinsopp”, preget forsidene.

ULOVLIG: Spiss fleinsopp står på narkotikalisten.

ULOVLIG: Spiss fleinsopp står på narkotikalisten.

Siden den gang har spiss fleinsopp vært ulovlig, og stått på Legemiddelverkets liste over narkotiske stoffer. Spiss fleinsopp er altså ulovlig å plukke, oppbevare og bruke, og de som blir tatt for dette straffes med bøter og i verste fall fengsel.

Ville knivstikke foreldrene

Så langt i år har politiet ved lensmannskontoret i Ørsta og Volda pågrepet to personer for plukking av fleinsopp. Lensmann Guttorm Hagen har inntrykk av at bruk av fleinsopp ikke er særlig utbredt.

– Av og til mottar vi tips om folk som plukker fleinsopp. Da rykker vi ut med patruljen for å pågripe dem, forteller Hagen.

GuttormHagen21.jpg
Lensmann Guttorm Hagen. Foto: Kristine M. Gutterød

Han mener bruk av fleinsopp kan gi alvorlige konsekvenser.

– Vi hadde et tilfelle der en mann trodde at sine egne foreldre var medlemmer av en MC-klubb, og ville gå løs på dem med kniv. Situasjonen ble heldigvis avverget, sier Hagen.

– Vi har også eksempler på dem som lever i full isolasjon og er blitt lyssky av all rusen, sier lensmannen. Han forteller videre om en husransakelse, der det ble funnet store mengder fleinsopp hjemme hos en mistenkt.

– Tebokser i matskapene var fylt til randen med tørket sopp, men vanlig mat var ikke å finne, sier han.

Hagen forteller at mange er oppmerksomme på å tipse politiet når de ser noen som plukker sopp på kortklipte gressplener, ettersom vanlig matsopp som regel vokser i skogen.

– Psykedelika er medisin

Pål-Ørjan Johansen er forsker og psykolog ved organisasjonen EmmaSofia i Oslo. Han mener at psykedelika bør legaliseres i Norge, og brukes i medisinsk behandling.

– Psykedeliske planter er ikke ulovlig i henhold til internasjonal rett, sier han og påpeker at både psykedeliske planter og sopper blir solgt over disk i Nederland.

Sammen med Teri Krebs, som er doktorgradskandidat ved NTNUs institutt for nevromedisin, har han forsket på bruk av psilocybin, virkestoffet i både LSD og fleinsopp.

fleinsopp2-kopi.jpg
Illustrasjonsfoto: Kristine M. Gutterød

– Rusen kan gi forvirring og angst mens effektene står på, men handlinger som fører til alvorlig skade er ekstremt sjeldent. Det er heller ikke dokumentert noen sammenheng mellom bruk av fleinsopp og økt risiko for dårlig mental helse, mener han.

Forskerparet kom frem til at psykedelika kan brukes til behandling av rusavhengighet, for eksempel alkoholisme.

– Etter èn enkelt dose av LSD, rapporterte flere av pasientene at de hadde fått en større aksept for alkoholproblemet sitt og en ny motivasjon til å bekjempe det, sier Johansen.

Han mener at det er på tide å vurdere muligheten for bruk av psykedelika til behandling av flere ulike plager og sykdommer.

– Ikke uten risiko

Malin Bjerkestrand er leder for ROP-teamet (Rus og psykiatri) i Ålesund.

– Enkelte som søker hjelp her ved poliklinikken kan være plaget med ettervirkninger av fleinsoppbruk i form av angst, depresjoner og skremmende hallusinasjoner.

Brukeren kan også få såkalte “flashbacks” i ettertid, forklarer hun.

Hun har inntrykk av at det er cannabisbrukere eller personer som sporadisk bruker syre eller andre hallusinogene stoffer, som i størst grad prøver fleinsopp.

fleinsopp5-kopi.jpg
Foto: Kristine M. Gutterød

FAKTA: Et “flashback” vil si en gjennopplevelse av en tidligere rus, med angst- og panikkreaksjon. Dette kan oppleves uker og måneder etter inntak av fleinsopp, fordi stoffet psilocin er noe fettløslig og kan lagres i hjernens fettvev.

Videre opplyser hun om at bruk av fleinsopp ikke er avhengighetsskapende og i seg selv sjeldent fører til direkte helseskader. Men hun advarer om at det kan være vanskelig å dosere fleinsopp korrekt, fordi innholdet av det psykedeliske virkestoffet varier fra sopp til sopp.

I ruset tilstand får man et forvrengt virkelighetsbilde, og blir mindre kritisk. Derfor øker risikoen for skade. Malin Bjerkestrand, leder for rustteamet ved Ålesund sykehus

– Det er risikofullt å bruke fleinsopp fordi man ikke kan forutsi ruseffekten, og fordi personer reagerer forskjellig på rusen. Noen mennesker er mer sårbare til å utvikle angstlidelser, depresjoner og psykose som følger av bruken, sier Bjerkestrand.

fleinsopp11.jpg
Illustrasjonsfoto: Kristine M. Gutterød

– Har utviklet meg som person

Mannen fra Ørsta tror de skremmende opplevelsene han opplever i fleinsopprus, handler om å bearbeide fortrengte følelser og minner.

– Du blir tvunget til å møte problemene dine, og få orden på de negative tankene.

Jeg ser skjønnhet i små ting i hverdagen, og forstår generelt mer av livet, verden og sammenhengen mellom alt. Anonym

Han synes fordelene med å ta fleinsopp veier opp for ubehaget.

– En båt ligger trygt i en havn, men det er ikke det en båt er bygget for å gjøre. Det samme gjelder oss mennesker. Vi er ikke ment til å leve et beskyttet liv uten noe motstand og utfordringer, mener han.

Han mener fleinsoppen har gitt han både selvinnsikt og livsvisdom, og føler seg etter lang tids bruk forandret som person.

– Jeg ser skjønnhet i små ting i hverdagen, og forstår generelt mer av livet, verden og sammenhengen mellom alt, avslutter han.

read more: