S2017·Web Documentary

En varslet katastrofe

Mektige bølger, fantastiske fjell og frisk sjøluft. Synet som møter en når man tar turen til Runde på Søre Sunnmøre er simpelthen vakkert. Men det stedet er mest kjent for er det yrende fuglelivet. Liten som stor har de i en lang årrekke oppholdt seg her, i Rundes vakre natur. Men forskerne ser en skummel tendens. De blir færre, og mange har fått i seg plast vi mennesker har kastet på sjøen, eller bruker det som byggesteiner i redene sine. Problemet har ikke utviklet seg til noen katastrofe enda, men de tegnene vi ser nå burde tas på alvor, og det raskt.

3-1.jpg

Utstilling med viktig budskap

Mennesker, maskiner, figurer og andre kreasjoner. Kunsten som møter en når en går opp i andre etasje på Runde Miljøsenter kan ved første øyekast virke både sjarmerende og kreativ. Under har kunstnerne selv skrevet tittelen på verket sitt, og signert med alderen og navnet sitt. Blant dem er Isabella på seks år, Åsa på tretten og Jon på fem. Men det tar ikke lang tid før man ser at den uskyldsrene kunsten fra barnehendene i bunnen bærer med seg mer alvor enn sjarm. Alt øyet kan se av kunst på miljøsenteret er nemlig laget av plast som er samlet opp fra havet, og mengden og variasjonen i hvilken plast som finnes der er skremmende. Likevel er ikke dette en gang en liten promille av det vi vet at finnes der ute i verdens rike hav. En øyevekker for mange, kan man trygt si, og det er nok det som er hensikten med utstillingen Runde Miljøsenter har satt sammen. De vil prøve å gjøre besøkerne mer bevisst på den enorme mengden plast som ender i havet hvert år. Men er det skremmende nok til at vi tar tak?

Forsker på temaet

I det siste har plasten som ender i havet vært et omdiskutert tema, både i mediebildet, blant miljøorganisasjoner og i forskermiljøer rundt omkring i Norge og verden. Plast er blitt et globalt miljøproblem, hvor forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene. I følge forskerne vil det være mer plast i havet enn fisk innen 2050 dersom utviklingen fortsetter slik som den gjør. Geir Helge Systad jobber som sjøfuglforsker i Norsk institutt for naturforskning. Noe av det han forsker på er hva fuglene får i seg av næring. Han sier at å få i seg nok næring er krevende for sjøfuglene i seg selv, og at plastmengden som nå finnes på sjø og strand er en ekstra belastning for dem.

– Vi har sett at fugler har dødd direkte av plast, ved at de enten får plast rundt halsen eller at det havner for mye plast i magesekken, forteller han.

– I Norge er ikke plast en direkte trussel enda, men eksempler fra andre kolonier lenger sør varsler om hvor alvorlig problemet er. Der får fuglene i seg mye plast ved at de ikke greier å skille mellom plast og vanlig næring.

Plast i havet er et relativt nytt felt for Systad og resten av sjøfuglforskerne, hvor det kun har vært en del av forskningsprogrammet i fem år. Noe av det de jobber med nå er å forstå hvorfor Havhesten, en fugleart det var en del av på Runde før, ikke eksisterer der lengre. I denne forskningen samler de inn fugler av denne arten for å studere mageinnholdet for å se om fuglene har fått i seg for mye plast.

5.jpg

 Miljøkatastrofe på verdensbasis

Av søppelet som havner på havet er plasten den som skaper de største utfordringene. Ikke bare produserer vi dobbelt så mye plast som for 20 år siden, men det tar ekstremt lang tid å bryte ned plast, sammenlignet med mange andre stoffer. Plasten vi kaster fra oss bruker både hundre- og tusenvis av år før det blir brutt ned. Mange husker de hjerteskjærende bildene av hvalen som ble funnet i Norge med magen full av plast. Den hadde ingen næringsstoffer i fordøyelsessystemet, og døde som følge av plasten den hadde fått i seg. Omfanget av plasten som finnes i havet kan være vanskelig å begripe for de fleste, hvor ”The Great Pacific Garbage Patch” er noe av det som vitner om hvor ukontrollert denne katastrofen egentlig er. Det nevnte fenomenet er et område med søppel som er fire ganger større enn Norge, og som sirkulerer rundt i Stillehavet. I 2009 ble det offentliggjort en rapport utarbeidet av de to FN-organisasjonene FAO (FNs matvareprogram) og UNEP (FNs miljøprogram), som anslo at det årlig havner 6,4 millioner tonn søppel i havene. Det aller meste – 80 prosent – er søppel som stammer fra landjorden. De resterende 20 prosentene kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøyer.

4.jpg
18.jpg

Den minste er den farligste

Én ting er de store plastobjektene som er å finne i havet, men den aller farligste plasten for dyrelivet i selve havet er den minste typen plast, mikroplast. Mikroplast er små plastpartikler som kan være mindre enn én millimeter i diameter. Samlet bruker vi over 8000 tonn plastbiter mindre enn 5 millimeter hvert år i Norge, og halvparten av dette ender opp i havet. Den kan enten skapes av plastprodukter som kastes i naturen og som brytes ned til mindre og mindre partikler, men det finnes også mikroplastkuler som tilsettes produkter direkte. Noen av disse produktene omfatter hudpleie- og kosmetikkprodukter som selges i hopetall. Denne mikroplasten spises av plankton, som igjen spises av større sjødyr. Slik blir mikroplasten mer og mer en del av næringskjedene i havet. Flere miljøgifter binder seg til plasten, og når den spises av fisk og annet liv i havet oppkonsentreres også miljøgiftene i næringskjedene.

6.jpg

Sammen kan vi gjøre en forskjell

I en rekke andre steder i verden, som Zanzibar, Italia, Bangladesh, England og Australia er det mer eller mindre forbud mot plastposer. Myndigheter og næringsliv kan være med på å begrense utslipp med slike, og andre tiltak. Men det er også en god del vi selv kan gjøre for at betraktelig mindre plast havner på avveie. En liste utformet av Framtiden i våre hender kan være til inspirasjon for nettopp dette:

  1. Plukk plast på tur. Stort plastavfall på strender og i naturen ellers blir før eller siden til mikroplast når det brytes ned. Plukk med deg plastsøppel i naturen når du er på tur. Drukner ditt turområde i plast? Ta med deg venner og kjente på en ryddeøkt! Kontakt kommunen din og avtal henting av plasten.
  2. Mal med miljøvett. Maling kan inneholde blant annet akryl og på avveie blir det mikroplast. Ikke skyll ned malingrester fra vask av utstyr i avløpet. Lever malingrester, malingsspann og brukt utstyr til gjenvinningsstasjoner i kommunen din. Hell for eksempel vaskevann med malingrester tilbake i brukte malingsspann når du er ferdig. Sørg for at kluter og annet med mindre malingrester havner i restavfallet slik at det blir destruert.
  1. Ansvarlig fotball. Kunstgressbaner er blant de største kildene til mikroplast på avveie. Er du aktiv i en fotballklubb eller har du barn som spiller fotball? Sjekk hvilke rutiner klubben har for regelmessig oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp.
  2. Kjør mindre bil. Dekkslitasje er den desidert største kilden til utslipp av mikroplast i havet og naturen ellers. Det er vanskelig å finne effektive tiltak for å samle opp mikroplast fra dekkslitasje, så reduser derfor bilkjøringen når du kan. Da kutter du også bra i klimagassutslippene dine.
  3. Grønnere vedlikehold av båt. Vedlikehold av båt i småbåthavnene er en stor kilde til mikroplastutslipp i sjøen. Høytrykksspyling og skraping av båten avgir mikroplast fra grunning, maling og lakk. Undersøk om din båthavn kan bli miljøsertifisert under den internasjonale ordningen “Blått flagg” og “Ren marina”. I Sverige, Nederland og Tyskland har mange småbåthavner partikkelfiltrering av vann brukt til vedlikehold av båt. Noe å vurdere for småbåthavnen du ligger ved?
  4. Bruk kosmetikk uten mikroplast. Unngå hudpleieprodukter tilsatt mikroplast. Når du vasker deg så havner plasten i avløpet og etter hvert i sjøen. Sjekk produktoversikten til Beat the microbead.
  5. Miljøvennlig klesvasking. Vasking av klær laget av syntetiske fiber bidrar til utslipp av mikroplast. Desto mindre tett stoffet er vevd, jo mer mikrofiber avgis ved vask. Vi vasker klærne våre for ofte, så vurder om det holder med utlufting eller å tørke bort enkeltflekker. Hold for all del filteret i vaskemaskinen din rent. Filteret bør rengjøres rundt ti ganger i året. Toppmatede vaskemaskiner gir mer fiber og sliter mer på tøyet enn de med mating i front. Snart vil det være mulig å kjøpe en filterpose til klærne dine som reduserer utslipp av plastfiber. Patagonia vil selge slike filterposer i Europa. Vurder også å få installert et bedre filter sammen med vaskemaskinen din.
  6. Støtt opprop om internasjonal plastdugnad. Støtt Greenpeace sitt krav om at norske myndigheter tar et krafttak mot plastikk i naturen.

Kilde: Framtiden i våre hender sine nettsider. Inne på nettsiden finner du også mer informasjon om plast og miljø.

12.jpg

read more: