Chapters
S2017

En verden full av plastavfall

Runde er en øy som ligger på Sunnmøre. Runde er kjent for å ha et meget utsøkt fugleliv, og er kjent internasjonalt for ‘fuglefjellet’. I 2009 ble det internasjonale forsknings- og besøkssenteret ‘Runde Miljøsenter’ etablert. Miljøsenteret har satt opp en utstilling som viser frem plasten man kan finne i havet, og den 28 februar tok WD201-klassen min turen dit. Forskingssenteret etablerer infrastruktur for overvåkning og forskning på miljøet og promoterer bærekraftig teknologi innen fiske, fangst og energiproduksjon. Runde Miljøsenter tar på seg oppdrag fra privat næringsliv og det offentlige. På bildet under er det avbildet en del av utstillingen, her har de tatt plast fra havet og gjort kunst av det ved å gå gradvis over fargespekteret.

Plast er et syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer og hjelpestoffer. Vi bruker mange gjenstander som er laget av plast, og plastavfall har dermed blitt en kjempestor miljøtrussel for naturlivet. Havet har blitt en endestasjon for store deler av vårt avfall. Heldigvis brytes mye ned naturlig, men det er ikke tilfellet for plast og gummi. Plast kan også inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater. I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflater på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer.

På Runde fikk vi innsikt i hvordan plastavfall skapte problemer for fuglelivet. Inspirert av dette gjorde jeg litt research og fant ut at 90 prosent av sjøfugler i 2015 hadde plast i magen, og at dette tallet går oppover. Det er ventet at innen 2050 vil så mange som 99 prosent av sjøfugler ha plast i magen. Se videoen for mer utfyllende informasjon.

Som du ser på bildet over, legger mesteparten av plasten seg på havbunnen. Faktisk så er det anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og at hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. I dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen går nedbrytningsprosessen enda saktere enn på havoverflaten. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen, vet vi lite om.

Plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter, kalles mikroplast. Plastavfall brytes svært langsomt ned, men ved hjelp av UV-stråler, vind og vær fragmenteres de til stadig mindre biter og ender til slutt opp som mikroplast. Nedbryting av større plastavfall er antatt å være hovedkilden til mikroplastproblemet. Små plastpartikler er også tilsatt i svært mange av pleie- og hygieneprodukter, som for eksempel tannkrem og dusjsåpe. Mikroplast dannes når produkter som inneholder plast, brukes og slites – slik som bildekk og syntetiske tekstiler.

Undersøkelser gjennomført i regi av Miljødirektoratet har gitt et første anslag over de viktigste utslippskildene fra land. Den største mengden mikroplast oppstår ved at plastsøppel i havet slites ned til stadig mindre biter. Ifølge undersøkelsen, dannes det i tillegg også rundt 8000 tonn mikroplast på land i Norge hvert år. Slitasje av bildekk står for cirka 2500 tonn, altså rundt en tredjedel av de totale utslippene. For flere tall, se oversikten under.

Visste du: At vi resirkulerer bare 14% av all plasten vi produserer?

Men hva kan du gjøre? Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen via avløp eller vind. Strandryddere finner plastbiter som stammer fra ulike plastprodukter. Derfor må vi på sikt redusere bruken av engangsartikler som bidrar mye til marin forsøpling. Det er det viktig at du ikke kaster avfall ute i naturen, på gaten eller i toalettet. Du kan også sjekke at produktene du bruker ikke inneholder mikroplast eller bruke miljøvennlige produkter.

Når plast materialgjenvinnes, blir plasten brukt som råstoff i nye produkter. Gjenvinningen av plast øker stadig, og plast som gjenvinnes blir til nye materialer eller energi. Klimagassutslippene og energibruken går ned, sammenlignet med om det måtte brukes nye råvarer til produksjonen. Flere og flere produkter kan produseres av materialgjenvunnet plast, og det kan for eksempel bli brukt i rør, plastsekker og klær.

Visste du: At Bangladesh forbød plastposer i 2004?

En FN rapport fra 2009 anslår at det årlig havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havene, og at det i 2013 fløt totalt cirka 100 millioner tonn søppel på verdenshavene. I 1999 ble «søppelhavet» oppdaget i den nordlige del av Stillehavet. Søppelhavet bestod av et sammenhengende felt av plast og utgjorde ca. 500000 kvadratkilometer, som er mye større enn Norges areal.

http://rundecentre.no/
http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Forsopling-av-havet
http://www.npolar.no/no/kronikker/2013/2013-09-03-et-hav-av-soppel.html https://www.youtube.com/watch?v=A2NtnM_BfI8

read more: