Featurereportasje

Er småskolene dømt til nedgang?

SENTRALISERTE KOMMUNER: Hold piltasten over punktene for å se informasjon om de ulike skolene. Rød signaliserer nedlagte skoler, mens grønn viser skoler som fremdeles er i drift.

Sentraliseringen av bygdeskolene har siden midten av 90-tallet endret skolesystemet i Ørsta og Volda. Nærskulene renner bort, og de som overlever er småskolene som ligger lagt unna sentrum.

– Et lite sted bør ha et postkontor, en butikk og en skole. Det er også galskap å sende 6-åringer på en buss, langt unna bygda, forteller tidligere pedagogisk konsulent i Ørsta Kommune, Gunnar Ellingsen.

I Ørsta kommune har det gått fra å være 20 skoler til i underkant av 10. Bygeskolene er der fremdeles, men er i følge Ellingsen i et minimunstall.
– Nå er vi kommet ned på et minimumstall på antall skoler i Ørsta. Småskolene som fremdeles er i drift har en stor geografisk avstand fra sentrum. Det er eneste grunn til at de fortsatt er prioritert, sier han.

Foto Hanna Gjelsvik Berg

GODT KJENT I OMRÅDET: Gunnar Ellingsen peker ut skolene i Ørsta. Disse kjenner han godt til. Selv om han ønsker at hver grend skal ha egen skole, forteller han at det er en grense på hvor liten en skole kan være. Foto: Hanna Gjelsvik Berg

Nernett har tidligere skrevet om Bjørkedal nærskule. I dag har de 15 elever, som er på grensen til hva man må ha for å drive en skole. Utviklingen går nedover, og rektor anslår at skolen har to år igjen med drift.

Les også: – Mistar samlingsplassen dersom me mistar skulen

– Barna må betale prisen

Brite Kandal er leder i Landslaget for Nærmiljøskolen. De er en dugnadsorganisasjon som sloss for småskolene. Kandal forteller at sentraliseringen undergraver kvaliteten.
– Vi jobber for at ungene skal gå på skole der de bor. Barna må betale prisen for at politikere tror at store skoler er bedre, sier hun.

Pedagog, Gunhild Nordvik Reite, mener sårbarhet er småskolers største problem. Foto: Hanna Gjelsvik Berg

Høyskolelektor i pedagogikk, Gunhild Nordvik Reite, mener at det syrker og svakheter ved både store og små skoler. For småskolene kan lite miljø være et problem.
– Sårbarheten til skoler med få elever er den største utfordringen. Hvis noen faller utenfor er det færre å spille på. Det er et mindre sosialt miljø, og dårlig undervisning vil kunne få mye større konsekvenser i små miljø, sier Reite.

– Bygdene ble avfolket

Året er 1995. Småskolene er mange, men det begynner å gå dårligere for bygdeskolene i kommunene Ørsta og Volda. Nedleggelse blir et tema, og en folkeavstemning blir iverksatt.
– På 90-tallet ble skolene for små. Bygdene ble avfolket og sentraliseringen startet opp for fult, forteller Ellingsen.

Protestene fra bygda utviklet seg. Ellingsen forteller at det ikke bare var idyll i en liten bygd, og i enkelte tilfeller forplanter uenigheter seg.

–Det var foreldrene som ville sende barna til sentrum, mens besteforeldrene var mest i mot nedleggelsen av skolene på 90-tallet. De var konservative og ville følge tradisjonene. Foreldre var mer åpen for nye løsninger, sier han.

Fra 2000-2004 begynte en ny runde med nedleggelse av skoler. Denne gangen var det av økonomiske grunner.
– Jeg jobbet på skolekontoret i kommunen, og likte nedleggelsen veldig dårlig. Men etter hvert lærte jeg at det er politikere som bestemmer, og administrasjonen som setter ting til verks, forteller han.

SENTRALISERTE KOMMUNER: Når Ellingsen merker skolene som fremdeles er i drift blir skoleantallet halvvert. Foto Hanna Gjelsvik Berg

Kan føle seg splittet

Å ta hele Norge i bruk. Det er visjonen til Landslaget for Nærmiljøskolen. De ønsker at ungene skal gå på skole i nærmiljøet, og at syns det er synd at elevene skal bruke så mye tid på trandsport.
– Det er helt forferdelig at barna må bruke store deler av dagen på transport til sentrum for å gå på skole. Det er å missbruke barns tid, sier leder, Brite Kandal.

Reite understreker at barnas beste er det viktigste, selv om man må ta hensyn til totalsiutasjonen.
– Hvis det blir for få elever i en klasse, kan foreldre føle seg splittet mellom barnas beste og lojalitet til andre foreldre og bygda, sier hun.

Før Ellingsen ble pensjonist jobbet han på skolekontoret og skrev bygdebøker. Selv om han har kjempet for nærmiljøskolene, syns han det fins en grense over hvor liten en skole kan være.
– Med en mellomstor skole blir det bedre miljø. Jeg er for småskoler, men om det er for få, er det ikke bra, sier han.

read more: