Featurereportasje

Fanget i fortiden

Det er over 150 år gammelt, trangt, og i forfall. Ansatte og innsatte er enige: Ålesund trenger nytt fengsel. 

– Det trengs et nytt fengsel, helt klart. Ålesund fengsel ble innviet i 1864, og det sier seg selv at arkitektur og rominndeling er under enhver kritikk. Jeg føler meg noen ganger som en museumsbestyrer, sier fengselsleder Hans Inge Jørstad.

Nye Ålesund fengsel har vært planlagt siden 2001, men med omorganisering innad i kriminalomsorgen, flere norske fengsler som ønsker utbedring og lite statlig støtte er det ikke godt å vite når dette skal bli realitet.

Ålesund fengsel ble innviet i 1864. Forbygget brant ned i brannen i 1907, men hovedbygget og grunnmuren stod fortsatt. Fengselet ble gjenoppbygget etter brannen, oppå de gamle murene, og står fortsatt midt i Ålesund sentrum.

Bygget er også vernet, noe som gjør utbygging umulig.

Hans Inge Jørstad foran flassende fengselsmurer. Foto: Erlend Tro Klette

– Verst i Norge

«Frank» er én av de 27 innsatte som for tiden soner i det han selv kaller for «ett av Norges verste fengsler.» Bortsett fra det faktum at fengselet huser fanger som har begått lovbrudd som drap og grov narkotikavirksomhet, er det størrelsen han peker på som det største problemet.

– Det burde absolutt vært større, med flere avdelinger.
Fengselslederen bemerker også at det er ikke gunstig at fangene går oppå hverandre i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Det hender seg at de får inn fanger som er uvenner ute i det fri, og at man da har begrenset rom å separere dem på gjør at alternativet ofte er å sende en av dem til et annet fengsel.

Bli med Hans Inge på omvisning i Ålesund fengsel:

Lyd: Kaja Andreassen

«Frank» soner en dom på to år og fire måneder for besittelse av en betydelig mengde amfetamin. Om man oppfører seg bra, eller er etablerte familiemenn, kan man få plass i én av tre celler som ligger adskilt fra de andre. «Frank» bor i en av disse, og har jobb som «ganggutt».

– På mange måter har jeg mer frihet enn de andre på mange måter. Jeg må vaske gangene og trappene. I tillegg jobber jeg i verkstedet nede. Dette fører til at jeg slipper å være innlåst store deler av dagen.

Foto: Erlend Tro Klette

Manglende program

«Frank» er opptatt av å ha en positiv innstilling til soningen. Han sier at selv om han og staten kanskje har forskjellige oppfatninger om hva som burde vært lovlig, så må man godta den straffen man får.

– Du vet hva du driver med, så du må ta straffen du har fått. Selv om mange her sliter, så må vi også akseptere hvor lite og umoderne fengselet er.

«Frank» har en friere rolle i fengselet. Han slipper å sitte innelåst i 17 – 18 timer, som mange av de andre fangene må. Det er dermed enklere å være aktiv og fylle de langsomme dagene. Likevel sier han at det er et stort behov for flere kriminalitetsforebyggende programmer.

I slike program, eller kurs, får de innsatte opplæring i forskjellige mestringsteknikker for å komme seg tilbake inn i samfunnet. Andre steder i Norge tilbyr kriminalomsorgen alt fra rusmestringskurs, støttegrupper for innsatte med ADHD og spesialtilpassede kurs for seksualforbrytere.

«Frank» etterlyser et bedre samarbeid med Nav fra fengselet sin side, slik at fangene kan få hjelp til å få seg arbeid og et sted å bo. Han nevner også at mangelen på internettilgang er slitsom.

– Det tar for eksempel flere uker for meg å fikse feil i selvangivelsen. Systemet er utrolig stivt og vanskelig på sånne ting.

Gangene er trange i Ålesund fengsel. Foto: Erlend Tro Klette

Gangene er trange i Ålesund fengsel.
Foto: Erlend Tro Klette

Lite og trangt

Fengselsleder Jørstad sier at det finnes et Nav-tilbud, men at det ikke fungerer like godt som det burde. Det ideelle er å kunne skreddersy soningsforholdene etter hver enkelt fanges behov, mener han.

– Tilbud til innsatte skal i mest mulig grad være individuelt basert og skal legges opp til arbeidstrening og skole etter fangens behov. Det er ikke lett få til her, i et så lite fengsel.

Selv om antallet støtteordninger har gått ned på landsbasis i norske fengsler, mener Jørstad at en rominndeling ut ifra 1860-tallets standarder gjør det særlig vanskelig for Ålesund.

– Vi har forholdsvis få grupperom og møterom. I kriminalomsorgen er det en del programvirksomhet, men det har ikke vi hatt på flere år. Vi har ikke plass og det er for dyrt. Sinnemestring for eksempel. Eller stressmestring. Det er veldig mye som kan være stressende i en fengselssituasjon.

De har hatt flere slike program i fortiden, og Jørstad sier at han savner disse tiltakene veldig.

– Vi hadde gode resultater, men kriminalomsorgen har vært nedprioritert i statsbudsjettene lenge. Det virker som man kun satser på politi og domstoler. Ironien i det er at da blir flere dømt, noe som fører til enda større press på fengslene, som ikke bygges ut i tilsvarende grad.

Se innsiden av fengselet, sammen med Hans Inge og “Frank”:

Video: Mari Linge Five, Bastian Lunde Hvitmyhr 

Fra Ålesund til Kragerø

De få plassene som er tilgjengelig gjør at nesten ingen fra Sunnmøre får plass. Bergen og omegn har et større kriminelt miljø enn Sunnmøre, noe som fører til en konstant strøm kriminelle som trenger fengselsplass. I praksis betyr dette at når en celle står ledig i Ålesund, blir denne ofte fylt av en bergenser. Paradoksalt nok betyr dette at Sunnmøringer like ofte havner i Bergen fengsel.

– De fleste fra Sunnmøre må fengsles i for eksempel Trondheim eller Bergen. En varetektsfange fra Ålesund ble nylig plassert i Kragerø fengsel, av alle steder, forteller fengselslederen oppgitt.

Noe av grunnen til at «Frank» klarer å holde en positiv innstilling i et fengsel han både mener er for lite og umoderne, er at han får sone i nærheten av familien. Familien hans bor i Ålesundsområdet, og han har selv søkt seg inn i Ålesund fengsel.

– Jeg har tidligere vært innsatt ved Hustad fengsel i Romsdalen. Der er det mye mer åpne soningsforhold, men likevel trivdes jeg ikke. Jeg har familie her i området, så denne gangen søkte jeg meg til Ålesund fengsel.
Han sier at det er en påkjenning både for han selv og pårørende om han sitter fengslet langt unna familien.

Reporter Fredrik og fengselsleder Jørstad viser hvordan farlige fanger fortsatt kan få besøk med skillevegg mellom seg. Foto: Erlend Tro Klette

Reporter Fredrik og fengselsleder Jørstad viser hvordan farlige fanger fortsatt kan få besøk med skillevegg mellom seg.

Foto: Erlend Tro Klette

Fange midt i byen

Fengselets beliggenhet er en annen potensiell påkjenning. Det å ha et fengsel i nærheten av en by eller et regionssenter er avgjørende for å få tak i ansatte. Likevel er det lite ideelt å ha et fengsel inne i selve bykjernen.

– Den største utfordringen med et så gammelt bygg er jo selvfølgelig at vi ligger midt inn i Ålesund sentrum. Fra skolerommet i andre etasje ser fangene rett inn i leilighetene til folk som bor over gata, sier Jørstad.

Familier som skal på besøk i fengselet må man snakke med betjeningen over calling-anlegget ved hovedinngangen. Det kan være ubehagelig for folk. At et høyrisikofengsel ligger midt i bybildet kan, ifølge Jørstad, føre til at pårørende føler det som en påkjenning å besøke innsatte i fengselet.

– Det er fort gjort å føle at du står litt «til utstilling» når du ringer på. Vi prøver å være raske med å slippe folk inn, men det er likevel ikke hyggelig å besøke et fengsel i full offentlighet, sier fengselsleder Jørstad.

Enkelte fordeler finnes, som for eksempel at det kan være positivt for de innsatte å føle at de er en del av «den virkelige verden». Det kan være hyggelig for fangene å se folk vandre gatelangs utenfor vinduet.

Utsikten fra kjøkkenet i skoleavdelingen viser Ålesund sentrum - rett over gaten. Foto: Erlend Tro Klette

Utsikten fra kjøkkenet i skoleavdelingen viser Ålesund sentrum – rett over gaten.
Foto: Erlend Tro Klette

Mer fleksibilitet

Om et nytt fengsel utenfor byen nå blir et faktum, ser Jørstad for seg at det åpner for mer fleksible løsninger. Det finnes tre typer fengsel: De med høy sikkerhet, de med lav sikkerhet og det som kalles for en overgangsbolig. Et større fengsel, som ikke ligger i Ålesund sentrum, åpner for å kunne veksle mellom de ulike soningsformene ut fra de innsattes behov, sier Jørstad.

24 av 27 innsatte har celle i samme korridor og har felles oppholdsrom. «Frank» er én av tre som har celle i en annen del av fengselet. Disse har et eget oppholdsrom, med eget kjøkken, og har litt større celler. «Frank» mener likevel at mangelen på flere avdelinger er et av de største utfordringene i Ålesund fengsel.

Hans Inge Jørstad peker også på problemer med å kun ha én avdeling.

– De innsatte blir for godt kjent med de ansatte. Mange av de som sitter inne her er relativt manipulerende, og de plukker opp små ting, som hvor de ansatte bor, om de har barn og om man er gift. På den måten kan de etter hvert danne seg et bilde av hvem de er.

Han sier at ved større fengsler så er det mulig å overføre fanger mellom avdelingene slik at dette ikke lengre er en problemstilling.

Tore Hareide viser frem et skilt som har blitt laget av en innsatt i fengselet. Foto: Erlend Tro Klette

[Navn] viser frem et skilt som har blitt laget av en innsatt i fengselet.
Foto: Erlend Tro Klette

read more: