Featurereportasje

Frykter for livet om han blir sendt tilbake til Iran

yousef4

FOTO: MICHELLE KLEVELAND

Han har bodd på asylmottak i over tolv år. Norske myndigheter har avslått asylsøknaden hans og vil sende ham tilbake til hjemlandet Iran. Men Yousef Javidi (43) frykter for livet dersom han returneres til Iran.

– I Iran venter tortur og henrettelse. Mitt land er ikke trygt for meg, sier han.

Et enkelt rom med seng, sofa, bord, TV og lite kjøkken på Volda statlige mottak har vært Yousef Javidis hjem siden i fjor høst.

Etter å ha deltatt på en demonstrasjon mot det Iranske regimet sommeren 2003 ble Yousef arrestert av iransk politi. Han klarte å rømme og skjule seg, før han flyktet til Norge. Da han ankom Norge søkte han asyl som politisk flyktning. Det er over tolv år siden han først kom til Norge og Trondheim en septemberdag i 2003.

I 2004 avslo Utlendingsdirektoratet asylsøknaden hans. Norske myndigheter ville sende ham tilbake til Iran. Uttransportering skjedde ikke fordi Norge mangler en returavtale med Iran, og uttransportering derfor kan være problematisk.

Yousef orker ikke tanken på å dra tilbake til landet han ble arrestert i og flyktet fra. Det har gått mange dager, uker og år.

Konverterte

Da Yousef bodde på asylmottak i Trondheim begynte han å bli med en kristen venn i kirken. 43-åringen sier han fant håp og kjærlighet hos menneskene han møtte. I 2011 konverterte han til kristendommen i Betel-kirken i Trondheim.

– Jeg er født muslim. I Islam er det ikke lov å gå over til en annen religion. Det anses som krig mot Gud, forklarer Yousef.

Han hevder familien i hjembyen Teheran blir overvåket av iranske myndigheter som er kjent med konverteringen hans. Tanken på å dra tilbake til Iran som kristen konvertitt er vanskelig.

Blir ikke trodd 

Norske myndigheter har uttalt i tidligere saksbehandlinger i saken hans at de har grunn til å tro at konverteringen hans er en strategisk handling for å sikre opphold i Norge.

Lars Erik Andersen2014b

KLAR I SIN SAK: Seksjonssjef i Utlendsingnemndas asylavdeling, Lars Erik Andersen, mener de tar solide avgjørelser i sine saker. FOTO: Utlendingsnemnda.

Seksjonssjef i UNEs asylavdeling, Lars Erik Andersen, understreker at han ikke kan kommentere enkeltsaker, men sier dette på generelt grunnlag om Utlendingsnemndas saksbehandlinger:

– I vår saksbehandling samler vi inn alle relevante opplysninger som kan belyse saken. Sentralt er forklaringen til den det gjelder. Det som også er sentralt er en vurdering for risikoen det vil være ved retur til hjemlandet, sier Andersen.

Han mener UNE gjør solide vurderinger i sakene sine.

– Hvis man er utsatt for forfølgelse skal man ha beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen og norsk lov. Hvis det noen tvil om at man vil bli forfulgt i hjemlandet får man beskyttelse i Norge, sier Andersen.

– Avgjør skjebner

Pastor Per Ola Godø i Pinsekyrkja i Volda, hvor Yousef er aktivt medlem, mener UNE har en vanskelig oppgave når de skal avgjøre om en omvendelse til kristendommen er troverdig.

– De har en uhyre viktig jobb fordi de er med å avgjøre menneskeskjebner, sier pastoren.

Godø skrev i et brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) i januar at han frykter for hva som kan skje med Yousef hvis han blir sendt tilbake til Iran.

Per Ola_17_

STØTTESPILLER: Pastor Per Ola Godø i Pinsekyrkja i Volda er ikke tvilsom til Yousef Javidis kristne tro. FOTO: OLAV THOKLE.

– Jeg har også tidligere vært i kontakt med UNE som sier refleksjoner rundt religionen og konverteringen er spesielt viktige i vurderingen om en konvertering er reell. Men jeg ser at noen av spørsmålene de konverterte bes om å reflektere over er spørsmål som ikke engang kristne i Norge som har vært kristne et langt liv har reflektert over. Så hvordan skal da for eksempel en nyfrelst afghaner kunne svare på dette? spør Godø.

Han mener UNE legger for stor vekt på kunnskapen de nye kristne har ervervet seg på et veldig tidlig tidspunkt, og at de derfor kan bomme i avgjørelser.

 Andersen i UNE sier dette:

– Hvilke spørsmål det er naturlig å stille vurderes i den enkelte sak, og vil naturligvis variere avhengig av klagerens forutsetninger, sakens opplysninger for øvrig og hva som måtte være uklart.

Bes om å forlate landet

Yousef har klaget og forsøkt å få saken sin gjenåpnet ti ganger. Men myndighetene står fortsatt ved beslutningen om at det ikke er farlig for ham å reise tilbake til Iran, selv om han nå er kristen konvertitt.

Han har også forsøkt å reise til Frankrike for å søke asyl, men ble stoppet i Tyskland, fengslet, og senere sendt tilbake til Norge. Før han kom til Volda i september i fjor tilbrakte han også noen måneder i Danmark.

– Norske myndigheter tror ikke på meg som asylsøker, og ber meg forlate landet. Når jeg drar til andre land blir jeg sendt tilbake til Norge igjen, sier han. Han sendes tilbake til Norge fordi dette er det første landet han søkte asyl i.

Tolv år med en usikker fremtid har satt spor hos 43-åringen. Yousef tenker og bekymrer seg mye for hva som vil skje med ham hvis han må tilbake til Iran. Legeerklæringer vitner om store psykiske belastninger. Sovepiller gjør at han får sove om nettene.

– Et usikkert liv er vanskelig. Jeg lever uten framtid og opphold, men kan ikke gjøre noe med det, sier Iraneren.

– Det er som et helvetesliv, sier han.

Dagene hans går stort sett i det samme. Han orker ikke å gjøre annet enn kirkeaktiviteter. Han drar på gudstjenester i Volda eller på bibelskole i Ørsta, møter venner fra kristne miljøer, eller hjelper til med oppgaver i kirken. Det handler mest om å komme seg opp om morgenen.

Yousef

BIDRAR: Yousef lager te og kaffe før gudstjeneste i Pinsekyrkja i Volda. FOTO: TRUDE FURULY

– Bekymret

– I Iran er det ulovlig å gå vekk fra sin opprinnelige tro. Er man født muslim og konverterer til en annen religion har man brutt iransk lovgivning. Dette kan i teorien føre til dødsstraff, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han var med å utarbeide en rapport om kristne konvertitter fra Iran som ble utgitt av NOAS i 2014. I rapporten kommer det frem at NOAS mener risikoen utlendingsforvaltningen legger til grunne i sine vurderinger er for lav. Rapporten tok utgangspunkt i saker hos UNE og de forholdene som eksisterte da.

pressebilde

BEKYMRET: Jon Ole Martinsen i NOAS sier de kjenner til tilfeller hvor kristne konvertitter som har returnert til Iran har måttet flykte på ny. FOTO: NOAS

– Jeg er bekymret over den praksisen utlendingsforvaltningen har i dag fordi den kan føre til at konvertitter er i reell risiko for å bli utsatt for forfølgelse og tortur ved retur, mener Martinsen.

Andersen i UNE er uenig i uttalelsen:

– Vi gjør en solid vurdering av risikoen og får støtte i saker som prøves for domstolene.

– Kan bli straffeforfulgt

– Konvertering er forbudt i Iran, og organisert misjonering og møtevirksomhet blant konvertitter blir slått hardt ned på av myndighetene. De siste årene har det stadig vært arrestasjoner av private kristne, i såkalte hjemmekirker, som er uformelle menigheter hjemme hos privatpersoner, sier seniorrådgiver Are Hovdenak i Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.

Hovdenak sier personer som arresteres i enkelte tilfeller blir bedt om gå tilbake til islam før de kan bli løslatt.

Han sier de er kjent med at iranske myndigheter overvåker iranere i utlandet, men at overvåkningen først og fremst er over politisk opposisjonsaktivitet.

Are Hovdenak portrett, Landinfo

MEST OPPTATT AV POLITIKK: Seniorrådgiver i Landinfo, Are Hovdenak, sier iranske myndigheter først og fremst overvåker politisk aktivitet blant iranere i utlandet. FOTO: PRIVAT

– Vi har ikke konkret informasjon om at myndighetene er opptatte av konvertering i eksilmiljøet, sier Hovdenak.

Konvertitter som blir sendt tilbake til Iran, kan forvente reaksjoner hvis konverteringen er kjent for myndighetene.

– Hvis myndighetene vet at vedkommende er aktiv i et konvertittmiljø, kan de ønske å avhøre, overvåke og eventuelt straffeforfølge personen, sier han.

– En kasteball i systemet

Ordfører i Volda, Jørgen Amdam, har engasjert seg i Yousefs sak. Han har vært med å støtte et brev til UDI fra rektor Per Arne Åkenes ved bibelskolen Zoé i Ørsta.

Han begrunner engasjementet slik:

– Jeg reagerer sterkt på at han har blitt en kasteball mellom systemer og at ingen tar ansvar. Jeg mener Norge må ta et ansvar for ham med tanke på all tiden han har tilbragt som asylsøker i Norge, sier Amdam.

Ordføreren mener Yousefs nåværende juridiske status er problematisk.

Amdam

HAR ENGASJERT SEG: Volda-ordfører Jørgen Amdam mener Yousef Javidi har blitt en kasteball mellom systemer. FOTO: Arkiv

– Det vesentlige i denne saken er at han er i en situasjon hvor han er statsløs og ingen vil ta ansvar for ham, sier ordføreren.

Nå håper han norske myndigheter kan ta ansvar for Yousef.

– Etter min mening må vi som en humanistisk nasjon ta et ansvar for ham og få ham registrert som en vi skal integrere i samfunnet, sier Amdam.

Siste sjanse

I januar sendte Yousef et nytt brev til UDI. Sammen med brevet fulgte også bekreftelser, skriv og uttalelser fra personer i kristne miljøer i Ørsta og Volda, og et skriv fra ordføreren i Volda.

Saken hans er nå sendt videre til behandling hos UNE. Han venter fortsatt på svar, og avgjørelsen hos UNE blir endelig, i følge et brev fra UDI.

– Jeg håper norske myndigheter en dag forstår situasjonen min og forandrer mening så jeg kan bli i Norge og få et normalt liv. Jeg håper og ber norske myndigheter. Jeg er ødelagt.

read more: