Chapters
General·S2017

Havet som søppeldynge

Hva hadde du gjort hvis du var strandet på en øde øy? En søppeløy? Verden blir stadig mer overfylt av søppel og vi bruker opp mot 1000 milliarder plastposer i året på verdensbasis. Dette er et gjennomsnitt på 136 plastposer per person. Mens du leser dette ligger 5 billioner plastbiter og flyter rundt i havet og trolig enda mer ligger på havets bunn. Det aller verste? Denne plasten vil aldri brytes helt ned.

VI DRUKNER I PLAST

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har det vært en dobling av mengde avfall vi har kastet de siste 20 årene og i gjennomsnitt kaster hver person i Norge 439 kilo avfall i året. Men hvor havner alt dette søppelet?

Vi kan trygt si at mye av avfallet vi kvitter oss med havner i havet. En gjeng forskere fra seks forskjellige land gikk sammen i 2014 for å forsøke å beregne hvor mye plast som faktisk flyter rundt i sjøen. De samlet inn data fra totalt 24 ekspedisjoner. Her fant de alt fra poser, bøtter og flasker, til bøyer garn og snører. De fant ut at det da måtte være rundt 269 000 tonn søppel i havet, et tall som garantert har steget siden den gang. Skader egentlig søppelet floraen i havet, og hva skjer med fuglene, dyrene og fiskene som er avhengig av et rent hav?

Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder for miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, fortalte til VG i 2013 at søppel kan ha en alvorlig og dødelig virkning på for eksempel sjøfugl og andre dyr.

– De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene går seg fast og dør i taurester/garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen, sa Geir Wing Gabrielsen den gang.

Men om du tror at det bare kan påvirke ett par fugler her og der, tro om igjen. Et annet stort og kritisk problem er hvordan plast brytes såpass ned at det taes opp igjen av dyr og fisk.

– Dermed kan giftene flytte seg oppover i kjeden, og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, phthalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A, og undersøkelser viser at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til marine organismer, sier Geir Wing Gabrielsen.

ElineB_1.jpg

SØPPELØYA

Vi har altfor mye søppel i havet, faktisk så mye at det har dannet seg opptil flere søppeløyer. En av disse har fått navnet “The Toxic Monster” og er på størrelse med den amerikanske delstaten Texas. Denne befinner seg i havet mellom Hawaii og California og veier rundt en million tonn. Denne øya er et resultat av tsunamien som rammet Japan i 2011 og inneholder alt fra båter og knuste hus til elektriske apparater. Det er snakk om svimlende høye tall og et utenkelig stort areal fylt av søppel.

Så hva med Norskehavet? Hva med vår egen kyst, vår fugl og fisk, hvordan er fremtidsutsiktene for oss?

RUNDE

På Runde Miljøsenter arrangerer de prosjektet «Før fuglane kjem», og i  mars 2017 ble om lag 1 tonn med søppel ryddet vekk fra fjæra, vei og svaberg.

– Turen med båt til fuglefjellet var en oppvekker, jeg trodde det var bare noen få reir med plast og tauverk i, men det var jo alle reirene! Forteller en som deltok på båtturen og ryddeaksjonen.

FEM RASKE TIPS

1. Ikke kjøp med plastpose i butikken. Husk å ta med deg nett eller sekk når du er i butikken, så sparer du både miljøet og penger. Har du ett par plastposer fra før hjemme, kan du bare bruke disse opp igjen!

2. Ikke kjøp vann på flaske. Dette er vel noe vi alle kan bli flinkere til. I Norge er vi heldige som har tilgang på godt drikkevann fra springen. Hvorfor kjøpe vann på flaske da?

3. Sorter søpla! Kildesorter, da kan mat- og plastavfall utnyttes bedre.

4. Ikke bruk plastbestikk …For bestikk har du vel hjemme?

5. Tenk over hvor mye emballasje du kjøper. Utallige mange produkter i butikkene har overdreven bruk av emballasje. Prøv å velg produkter som ikke har mye emballasje.

read more: