Featurereportasje

Hverdagsfeministene

De sitter i kommunestyrer, de er unge studenter og de er pensjonister. Ulike på hver sin måte, men én ting til felles. De er hverdagsfeministene.

Vi sitter ved kjøkkenbordet og drikker svart espresso, etterfulgt av en smakebit av rå hvalbiff i soyasaus krydret med svart pepper. Kvinnen foran oss har dreads, tatoveringer og mange tanker rundt kvinners stilling i politikken.

Frida Gillberg (37)  er feminist, farmasøyt og representant for Miljøpartiet De Grønne i Ørsta kommunestyre.
Frida Gillberg (37), engasjert feminist. Foto: Siril Marie Borgersen.

Frida Gillberg (37), engasjert feminist. Foto: Siril Marie Borgersen.

– Feminisme for meg er å anerkjenne at kvinner har blitt systematisk behandlet på en viss måte, og ikke nødvendigvis bra ut i fra sitt kjønn. Historisk sett har vi blitt særbehandlet, og det gir fortsatt ettervirkninger som man må aktivt kjempe imot, forteller Gillberg.

I den lille bygda Sæbø i Ørsta kommune bor feministen sammen med mann og barn. Hun kommer opprinnelig fra Sverige, men har nå bodd i Norge i over ti år og jobber som farmasøyt i Volda.

I fjor høst sa hun ja til å stå på valglisten for Miljøpartiet De Grønne og endte slik opp i Ørsta kommunestyret etter valget.
– Jeg sa ja fordi partiet trengte meg for å kunne stille liste. Så slik ble jeg valgt inn i kommunestyret, smiler hun.

Hun var ikke forberedt på å bli valgt inn, men mener det er viktig at kvinner deltar i politikken for å sikre demokratiet.

“Man føler seg litt som et kjøttstykke.”

– Da jeg ble valgt inn i valgnemda og vi skulle bestemme hvordan oppgavene skulle fordeles, slo det meg at det var veldig kjønnsfordelt. Det er flest menn som skal sitte i de viktigste og tyngste utvalgene. Til tross for at vi har en kjønnskvoteringslov vi må følge, er jo alltid ordføreren en mann, sier Gillberg.

Hun forteller at midt oppi en slik prosess kan man føle seg litt som et kjøttstykke. Fordi de må ha en kvinne inn der for at det skal fylle kvoten og hun kan settes som varaordfører for å fylle kravene.

– Og enda er jeg for kvotering. For det går så utrolig mye saktere uten, forteller Gillberg.

Hun mener at man ofte i slike posisjoneringer kan bruke kjønnet sitt som et middel for å komme til makten. Men at det som regel ender med at kvinner blir valgt inn i Helse og omsorg sektoren. Gillberg mener den eneste måten man kan endre dette på er å velge inn enda flere kvinner.

Det ligger ikke i kjønnet å være en god leder

Frida har nå bodd på Sæbø i Ørsta kommune i 3 år. Foto: Siril Marie Borgersen

– Vi er så usikre. Man skal holde en klubbe og holde et møte, og det ligger ikke i kjønnet å være bedre på dette. Det er bare det at det er uvant, så vi må slippe til kvinnene, for de klarer det kjempe bra. Det er vår historiske kulturelle arv som har gitt mannen lederroller, og det er alltid en kamp å bryte med maktstrukturer. Dette er jo noe alle partiene må jobbe aktivt med å engasjere sine med kvinner, konstaterer Gillberg.

Ung og feminist

Aurora Dimmen Bratli (17) vil at flere jenter skal velge yrkesfag og at gutta skal slutte og tro at jenter hører til på kjøkkenet.

Aurora Dimmen Bratli (17) er feminist, kjører trøkk og elsker å gå i kjole. Foto: Siril Marie Borgersen.

– Jeg er veldig opptatt av likestilling, og at man skal ha like rettigheter uansett hvilket kjønn du er. Det er grunnsteinen i mitt engasjement for feminisme, forteller Bratli.

Vi møter den engasjerte jenta i hjembyen Ulsteinvik. På en rolig kafe i sentrum blir vi sittende å snakke om feminisme og likestilling. Bratli er aktiv i AUF, og har mange ungdomspolitiske verv. Hun forteller at engasjementet for kvinners rettigheter alltid har vært der.

–  Når jeg var liten var jeg veldig opptatt av at jeg og broren min hadde det samme og i barnehagen delte jeg fra meg alt jeg hadde for jeg ville at alle skulle ha likt. Så jeg tror det er bare noe som har vært med siden ble født. Så synes jeg det er veldig viktig at folk skal ha like rettigheter. Uansett hvilken bakgrunn de har, forteller Bratli.

Kroppspress, solidaritet og forskjellsbehandling

Det er mye som engasjerer den unge jenta. Hun minner oss på viktigheten av å ha solidaritet med de nye innvandrer kvinnene som kommer til landet. Når vi nevner Generasjon perfekt og kroppspress hardner hun litt til. Vi spør om  det å jobbe mot kroppspress har blitt den nye kvinnesaken, blir hun alvorlig.

– Alle skal få være slik som de er, vi alle er unike, og man skal sette pris på de trekkene man har og det er jo et press som vi har skapt selv. Hvorfor kan vi ikke slippe disse hemningene og sette pris på det vi har. Selv jeg er ikke veldig opptatt av merkeklær og slik fordi jeg har funnet ut at jeg er fornøyd med meg selv og er ikke så opptatt av hva alle andre tenker.  Men det er ikke så mange andre som klarer å reflektere over det, sier Bratli.

Hun mener  media og reklamebransjen har mye av skylden for at så mange unge jenter føler på kroppspress.

– Jeg så en reklame for sko der modellen sto i bikini. Hvorfor må modellen stå i bikini i en reklame som reklamerer for sko? Hvorfor skal vi være nødt til å spille på kvinnekroppen for å få frem en reklame for en sko?

Selv har Bratli valgt en utdanning og yrkesvei som er litt anderledes fra de fleste jenter. Hun går Transport og logistikk som er en yrkesfaglig videregående linje. De er bare tre jenter i klassen på femten. Det fører fort til at gutta vil sette dem litt ekstra på prøvelse.

DSC_0011

Aurora mener vi fortsatt har en kamp å kjempe. Foto: Siril Marie Borgersen.

– Jeg får ofte høre; – Aurora kan ikke du gå å lage litt mat til oss?  Og det er ikke greit. Det at folk bærer med seg disse tankene om at kvinner bare kan lage mat å stå på kjøkkenet å vaske opp det gjør jo det at kampen ikke er over enda. Vi har en lang vei igjen å gå, sier Bratli.

Selv har hun et ønske om at flere jenter skal velge yrkesfag, hun mener det er veien å gå for å oppnå likestilling. Hun har selv lyst til å ta mer utdanning og jobbe seg opp mot en lederstilling, men er bekymret for hvordan arbeidsmarkede vil være for henne.

– Vi ser jo også i dag at kvinner i lederstillinger ikke får like god lønn som menn i lederstillinger som er veldig alvorlig. Men det er jo det at folk bærer med seg den tankegangen om at kvinner kan mindre enn menn, som er så alvorlig at vi må prøve å omstille denne tankegangen. Kvinner er like gode som menn.

Hun mener veien videre er å jobbe for å få flere kvinner inn i yrkesfag og kvinner inn i kommunestyrene.

 – Jobbe for saker som gjør at vi blir mer likestilte. Vi må bare fortsette å gjøre det vi kan, forteller Bratli.

Kvinnekampen

70-tallets opprørere kjempet for alle de godene både kvinner og menn kan i  nyte godt av i dag. Som for eksempel barnehager, pappaperm, rett til lik utdanning og lik lønn for likt arbeid. Men hvordan var det å stå på barrikadene på den tiden, og hvor aktiv var kampen i Volda?

Reidun Klepp Nilsen (66) var både feminist og bohem, nå er hun feminist og pensjonert barnehagesjef.
Reidun

Reidun Klepp Nilsen (66), pensjonert barnehagesjef og feminist. Foto: Siril Marie Borgersen.

Klepp Nilsen begynte å kjempe for barnehager i Norge på begynnelsen på 70-tallet. Hun var en av de første studentene som ble utdannet ved førskoleutdanningen på Høgskulen i Volda. Men på den tiden var barnehager noe helt nytt, og ikke alle i Norge var enig om at dette var noe samfunnet behøvde.

– Barnehager, hva i alle dager var det liksom? Stygghet aldeles. Vi opplevde å bli trakassert til tider da vi sto på gata i Volda og samlet inn underskrifter for flere barnehager. Da fikk vi virkelig høre det, forteller Klepp Nilsen.

– Vær hjemme å pass deres egne barn. Skal samfunnet betale for barnepass? Det må vel kvinnfolka klare selv, det fikk vi høre på 70-tallet, forteller Klepp Nilsen.

Men etter hvert begynte de fleste kvinnene og unge mennene å være enige med de ny utdannede barnehagelærerne.  Etterhvert kom den ene barnehagen etter den andre og tilslutt var det full barnehagedekning. Volda var en av de første kommunene i landet med full barnehagedekning.

Bohem bruden Reidun Klepp Nilsen (66), valgte å gifte seg i rosa brudekjole. – Jeg var jo ingen hvit brud, forteller Klepp Nilsen. Foto Siril Marie Borgersen

Bohem bruden Reidun Klepp Nilsen (66), valgte å gifte seg i rosa brudekjole. – Jeg var jo ingen hvit brud, forteller Klepp Nilsen. Foto Siril Marie Borgersen

– Det som var viktig for oss var kvinners rett til utdannelse og det å få jobbe, og når kvinnene var på jobb så måtte jo barna også ha det trygt og godt. Derfor var jobben for å skaffe barnehager viktig. Alle disse tingene har vi jo oppnådd i dag, men man skal allikevel ikke tro at kampen er over. Man må alltid jobbe for likestilling, sier Klepp Nilsen.

read more: