Reportasje

Kaster 360 000 tonn spiselig mat

Tretten kilo brød og bakevarer. Elleve kilo frukt og grønt. Ti kilo matrester. Hvert år kaster vi over 46 kilo mat hver. Men hvor ender egentlig avfallet opp etter bossdunken? 

Til sammen kaster produsentene, butikkene og forbrukerne over 360 000 tonn spiselig mat i året. Tall fra matsvinn.no viser at vi kastet 361 000 tonn mat i 2013: 

  • 60 000 tonn fra næringsmiddelprodusentene
  • 2000 tonn fra grossistene
  • 68 000 tonn fra butikkene
  • 231 000 tonn fra forbrukerne. 

Maten vi kastet hadde totalt en verdi på mellom 18 og 20 milliarder kroner.

Mesteparten av avfallet kommer fra forbrukerne selv. 

Avfallet fra Møre og Romsdal blir fraktet til Tafjord Kraftvarme i Ålesund. Foto: Dagfinn Graneng

Avfallet fra hele Møre og Romsdal blir fraktet til Tafjord Kraftvarme i Ålesund. Foto: Dagfinn Graneng


Betaler for å kaste mat 

Matvarene går først fra produsentene, til grossistene, til butikkene og så til forbrukerne. De ulike butikkene har forskjellige metoder for å redusere matsvinnet og unngå å kaste store mengder uåpnet, spiselig mat. Når varene er i ferd med å gå ut på dato, setter mange butikker ned prisen til halv pris. Men det er ikke alt butikkene får solgt, så varer som går ut på dato, blir kastet i containere utenfor butikken. Deretter blir avfallet fraktet til energigjenvinningsanlegg, hvor alt blir brent. Til slutt ender avfallet opp som strøm eller fjernvarme.

Butikkene betaler både for:

  • Å kjøpe inn varer til butikken
  • Å leie container til oppbevaring av avfall
  • Transport til energigjenvinningsanlegget
  • Kilopris per kilo avfall de kaster

Butikkene betaler altså for å kaste mat og avfall.

Salgssjef i Tafjord Fjernvarme, Richard Nilsen. Foto: Dagfinn Graneng

Fraktes til Ålesund 

Avfallet fra hele Møre og Romsdal ender opp i Ålesund, på energigjenvinningsanlegget Tafjord Kraftvarme.

– Vi får inn avfall fra Kristiansund i nord til Vanylven i sør, forteller Richard Nilsen, salgssjef ved Tafjord Kraftvarme.

På energigjenvinningsanlegget tømmer bossbilene alle posene ned i sjakten, før avfallet blir sendt videre til forbrenning. Sjakten består både av husholdningsavfall og næringsavfall.

– Det er 50 prosent husholdningsavfall og 50 prosent næringsavfall, som er avfall fra blant annet butikker, restauranter, hoteller, skoler, barnehager og andre institusjoner, sier Richard Nilsen.

Her havner 300 tonn avfall hvert eneste døgn:

Bossbilene tømmer alt bosset ned i denne sjakten, før de to kranene frakter posene videre til forbrenning. Foto: Dagfinn Graneng

Foto: Dagfinn Graneng

Foto: Dagfinn Graneng

Fjernvarme og strøm 

Det er to kraner som frakter bosset til to ovner som brenner alt avfallet. Den ene ovnen rommer 1000 tonn og produserer strøm, og den andre ovnen rommer 7000 tonn og produserer fjernvarme.

– Vi gir strøm til 25 prosent av Ålesunds befolkning, forteller Nilsen.

Strømmen går blant annet til Ålesund, Moa, Color Line stadion, skoler og flere større bygg.

Håvard Gaustad sitter i kontrollrommet og styrer alt. Den lille kranen går på automatikk, mens Gaustad styrer den store kranen. Foto: Dagfinn Graneng

Håvard Gaustad sitter i kontrollrommet og styrer den store kranen manuelt. Den lille går på automatikk. Foto: Dagfinn Graneng

Kontrollrommet har god oversikt over sjakten. Foto: Dagfinn Graneng

Kontrollrommet har god oversikt over sjakten. Foto: Dagfinn Graneng


– Viktig å få ned matsvinnet 

Den siste tiden har det vært snakk om flere politiske partier som ønsker å forby matkasting. Dette mener ikke Richard Nilsen vil være noe problem for Tafjord.

– Vi vil nok merke en nedgang, men det vil ikke være en dramatisk endring her, sier Nilsen.

Han forteller at matavfall er en god del av det som blir kastet hos Tafjord. Likevel sier han at det er viktig å få ned matsvinnet og at det er unødvendig å kaste mat.

– Matsvinn er veldig lite miljøvennlig.

– Det er jo bra hvis restavfallet kan brukes til andre ting. Vi vil fortsatt ha en jobb her – det vil alltid være avfall, forteller han.

Nilsen stiller spørsmål ved hvem som har ansvar for å få ned matsvinnet. Han mener det først er opp til forbrukerne.

– Jeg mener det er vi som må kjøpe mindre, sier Nilsen.

– Må vi ha det mangfoldet? vi ha den biffen eller den yoghurten? Eller klarer vi oss uten?, legger han til.

Mekaniker Marius Gaupset ser til at alt er som det skal. Foto: Dagfinn Graneng

Mekaniker Marius Gaupset ser til at alt er som det skal. Foto: Dagfinn Graneng

read more: