Chapters
General·S2017

Konsekvensene av plast i havet

Tilstand

Havet har blitt en endestasjon for store deler av vårt avfall. Via elver, vind eller direkte dumping ender avfallet opp i havet. Noe av avfallet blir nedbrutt, men plast og gummi blir liggende lenge. Det er funnet plast og annet marint avfall så langt nede som 4500 meter under havoverflaten. Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

Plast er et syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer og hjelpestoffer. Plast blir brukt i svært mange ting. Vi omgir oss med plast hver dag. Forskere fra 6 land har gått sammen for å forsøke å beregne hvor mye plast som flyter rundt i havet. De samlet inn plast fra 24 ekspedisjoner og fant alt fra større gjenstander, som poser, bøtter flasker og lignende til mikroskopiske plastpartikler. Av alle områdene de undersøkte ble det registrert plast på 92% av dem.

Beregninger viser at det flyter nesten 269 000 tonn plast i havet. Plasten gjør stor skade på fisk, fugl og dyr.  Dette er bare den synlige plasten. Det ligger enda mer på havbunnen. Plast er lite nedbrytbart, og selv om det brytes ned til mindre biter, blir det liggende i havet i årevis. Det tar ca. 450 år før en plastflaske brytes ned til små plastpartikler. Plasten føres med havstrømmene og ender opp langs strender og i plastøyer i havet. Nedbryting av større plastavfall er antatt å være hovedkilden til problemet med mikroplast.

20170228_Runde_KristianKapelrud_002_LQ.jpg

Konsekvenser

Større plastgjenstander blir etter hvert brutt ned til små partikler. Partiklene blir ofte misforstått som mat av både fisk, sjøfugl og andre organismer som lever i og i nærheten av havet. Det antas at så mange som en million sjøfugler dør hvert år på grunn av plast.

Dyr forveksler mat og plastbiter lett. Det fører til indre skader, problemer med fordøyelsen og falsk metthetsfølelse. Det gjør at de faktisk kan sulte ihjel selv om de føler seg mette. De får ikke noe næring ut av plasten, men magen er likevel full. Det er stor sjanse for at miljøgifter bindes til plastbitene og når den spises kan både miljøgiftene og kjemikaliene i selve plasten frigjøres i magen til dyret som har spist den. Mikroplasten blir så fraktet oppover i næringskjeden fordi større dyr spiser mindre dyr som har spist mikroplast. Mikroplast er plastartikler som er mindre enn 5 millimeter.

Nord i Stillehavet er det en virvelstrøm på 500 000 kvadratkilometer som består av plastavfall. Det er også funnet store mengder plast i sjøisen. I en rapport fra World Economic Forum anslås det at dersom plastforbruket fortsetter slik det gjør i dag vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Det anslås at 15% av marint avfall flyter på havet og at 15% ligger i strandsonen. De resterende 70% synker og blir liggende på havbunnen. Deler av det blir ført med strømmer ned i dype kløfter hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. Nedbrytningsprosessen går enda tregere på bunnen hvor der er mørkt, kaldt og lite oksygen i forhold til i havoverflaten. Det vites lite om hvilke konsekvenser dette har for dyrelivet og økosystemet på havbunnen.

Sjøfugl er særlig utsatt

Sjøfugl er en særlig utsatt dyregruppe. Fuglene bruker mye energi på å lete etter mat, og i hekketiden er det ekstra viktig å ha med mat hjem til ungene. Dersom fuglene tar med søppel tilbake til redet har det utvilsomt negativ effekt på fuglenes utvikling. Dette er kritisk når flere av våre sjøfuglbestander allerede er i nedgang.

20170228_Runde_KristianKapelrud_005_LQ.jpg

Tiltak

Gjenvinningen av plast øker stadig. Plast som gjenvinnes blir til nye materialer eller energi. I følge tall fra Miljødirektoratet ble rundt 94% av plastemballasjeavfallet i 2014. 42% ble til nye materialer.

Når plast materialgjenvinnes blir plasten brukt som råstoff i nye produkter. Klimagassutslippene og energibruken reduseres sammenlignet med om det måtte brukes nye råvarer til produksjonen. Stadig flere ulike produkter kan produseres av materialgjenvunnet plast. Det kan for eksempel bli brukt i rør, plantepotter, plastsekker og klær. Plastflasker som har inneholdt brus eller andre drikkevarer kan brukes til å lage nye tilsvarende flasker.

Alt avfall som ikke blir samlet inn og behandlet på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen ved hjelp av vind eller avløp. Det finnes dog enkle forebyggende tiltak. Det er viktig å ikke kaste søppel ute i naturen, på gaten eller i toalettet.

20170228_Runde_KristianKapelrud_001_LQ.jpg

read more: