Featurereportasje

Fortvilte flyktninger

Runde-asylmottak-bilde-4.jpg

Asylsøkerne på det akutte innkvarteringsmottaket på Runde er frustrerte. De ønsker å delta i samfunnet, og fylle hverdagen med annet enn kun å spille kort. De ønsker å kommunisere med nordmenn, og for å gjøre dette trenger de undervisning i både norsk og engelsk. Det er noe mange av akuttmottakene ikke tilbyr.

“Alt vi gjør er å sove, spise og spille kort. Jeg trenger forandring. Jeg orker snart ikke mer.”

Barn som vil leke med kamerautstyr, mikrofoner og langt hår er overalt. Det er vanskelig å konsentrere seg om det flyktningene forteller oss mellom støy av barnehyl, klirrende tallerkener og entusiastiske kortspill-deltakere.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=iEO_Vg4AyIo]

Lange dager 

” Jeg vil ikke være på asylmottak i Norge, forholdene her er ikke gode. En gang var jeg på et asylmottak der jeg måtte dele ett bad med 60 andre. Jeg dusjet ikke på ni dager”.

Khalid Katmeh (30) flyktet alene fra Syria. Der brukte han mye tid på å studere, og tjente pengene sine gjennom jobben som lærerassistent. Med dårlig engelsk og ingen norskkunnskaper synes han det er vanskelig å få hverdagen til å fungere i Norge. Han kan fortelle at asylsøkerne på Runde verken får tilbud om skolegang eller norskopplæring.

“Jeg bruker mye av tiden min til å spille kort og være på Twitter, og jeg kjeder meg hele tiden. Runde er et alt for lite sted, og det er ingenting å gjøre her”.

Khalid ber oss om å ringe ham om en måneds tid slik at han kan fortelle oss hvordan det går med han og hvor han er i verden. Han synes fremtiden ser mørk ut.

Enlarge

Tegninger vi fikk av barna
Notatblokka skapte uenigheter mellom barna.

Stor tegneglede

Vi legger fra oss notatblokka mens vi tar en kaffe med noen av beboerne på Christineborg Gjestehus, den gamle leirskolen som nå har blitt asylmottak. Når vi snur oss for å se til kamerautstyret ser vi fem små jenter stå å knuffe og rive i noe. Notatblokka. Her går det i hete diskusjoner om hvem som får lov til å skrive og tegne. Når en av jentene har holdt lenge nok i pennen, må det rulleres. En av jentene kommer og stryker oss på ryggen og sier ”please” og ”me” imens hun peker på pennen. Så river hun seg frustrert i håret når vi ikke kan forstå hva hun sier. Vi får med oss tegninger av to fine jenter hjem. Den ene jenta har tegna seg selv.

På Christineborg Gjestehus kan flyktningene fortelle at barna har fått én uke skoleundervisning holdt av frivillige beboere på Runde. Norskopplæring, derimot, får de ikke tilbud om.

Enlarge

Ziba Dawlatkhan og Rahmen Barbari
For ekteparet Ziba og Rahmen er språkopplæring helt nødvendig.

Journalist uten talerør

“Mannen min og jeg er avhengige av å lære oss norsk. Mannen min kan heller ikke engelsk, og som journalist føler han seg hjelpeløs. Han klarer ikke å kommunisere med noen verken muntlig eller skriftlig”.

Dette forteller Ziba, en matematiker fra den kurdiske delen av Irak som har rømt til Norge sammen med mannen sin Rahmen. Hun kan fortelle at Rahmen jobbet som journalist og forfatter hjemme i Irak, og satt lenge i fengsel for å ha skrevet kontroversielle bøker om kvinners situasjon i islamistiske land, spesielt Kurdistan. Rahmen selv klarer ikke å kommunisere med oss, så han snakker gjennom Ziba.

“Mannen min er frustrert fordi han har mye å si, men vet ikke hvordan han skal kommunisere det. Han vil skrive om viktige temaer, og fortelle om virkeligheten”.

Enlarge

Bøker
Bøkene som fikk Rahmen satt i fengsel.

Tilbake i Irak ønsket ikke Ziba at Rahmen skulle gi ut bøkene sine, da hun var redd for å få problemer og at det kunne være farlig for dem. Likevel gjorde Rahmen det, da han rett og slett “ikke kunne la være”. Ekteparet flyktet til Norge for å komme unna forfølgelsen fra kurdiske myndigheter.

“Vi ønsker å bruke utdannelsen vår til å bidra i samfunnet. Vi har forsøkt å lære oss norsk med bøker og via Youtube, men det er veldig vanskelig. Vi trenger undervisning med lærer, vi trenger at noen hjelper oss.”

Rekordåret 2015

Antall asylsøkere på norske asylmottak mer enn fordoblet seg fra januar til desember 2015. Det gjorde fjoråret til rekordår når det gjelder antall asylankomster. I dag er en av seks asylsøkere i Norge barn.

Flyktningestrømmen skapte behov for akutte asylmottak drevet av privatpersoner og andre gjennom kontrakt med UDI. Mange tjener nå penger på å huse flyktninger i alt fra gamle hotell til nedlagte sykehjem.

asylsak-bilder-4.jpg

Integrering satt på vent

I følge norsk lov har alle barn som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge rett og plikt til å gå på skole. Asylsøkere over skolealder har rett til 250 timer norskopplæring, og hjelp av tolk om nødvendig. De har rett til helsehjelp og barneverntjenester ved behov.

Børre Waagan, daglig leder på asylmottaket på Runde, forteller at avtalen mellom UDI og de akutte asylmottakene ikke er lik som for andre asylmottak. Han presiserer at deres oppdrag fra UDI kun er å skaffe seng, varme og mat til beboerne, ingenting mer. På Runde er det i tillegg satt  igang tiltak for å sende barna på skole, og for å gi dem helsetilbud. Norskopplæring tilbyr de ikke.

“Integreringen av asylsøkerne starter først når de kommer på et av de permanente mottakene.”

Usikker fremtid

Når vi spør asylsøkerne hvor lenge de tror de vil bli på Runde, får vi varierte svar. Noen tror de vil bli en stund, mens andre har fått med seg det vi får bekreftet fra Waagan; kontrakten med UDI går ut 19.februar, og da skal asylmottaket stå tomt. Hvor beboerne vil bli fraktet videre er det ingen av dem som vet.

read more: