General·S2017

Sjøfuglenes dramatiske fall

Helt siden 1970-tallet har det vært stor nedgang i sjøfuglbestandene . Nå vil forskerne på Runde Miljøsenter se nærmere en av de viktigste årsakene. 

Den lille øya i havgapet på Søre Sunnmøre har tidligere vært hjem til over 500 000 fugler under hekkesesongen. Nå er det langt færre.

Enlarge

IMG_1682
Havstrømmene er viktige for at sjøfuglene overlever.

Tilgangen på mat er en av hovedårsakene til den dramatiske nedgangen, forteller ornitolog Alv Ottar Folkestad. Han har fulgt fuglene på Runde i over 50 år.

– Runde er det sørligste store fuglefjellet i Norge. Her har det vært et utprega problem nå over ganske lang tid. Samtidig ligger Runde gunstig til når det gjelder havstrømmene. Det som skjer her får konsekvenser for sjøfuglene lenger oppover kysten. Ved hjelp av forskning på Runde kan vi derfor forstå situasjonen for sjøfuglene som lever lenger nord også, opplyser Folkestad.

Han tror nedgangen i sjøfuglbestanden kan få konsekvenser som strekker seg langt utenfor fuglefjellet på Runde.

– Hva den enkeltes art rolle er ikke så lett å forstå, men vi vet at naturen henger sammen og det som lever der ute har en funksjon i en større sammenheng. Sjøfuglene er en indikator på det som skjer med vårt miljø. Det er kanskje det som er viktigst for folk flest.

Folkestad mener det kunne vært gjort mer for å finne årsakene til nedgangen.

– Det som kanskje har vært klaget en del på er at det har blitt gjort for lite for å samle kunnskapen. Bevilgningene fra myndighetene har gitt så små budsjetter at vi kan følge utviklingen og konstatere at bestanden har gått dramatisk ned, men det har ikke vært satt fokus på årsakssammenhengene. Og det er ikke tatt konsekvenser av det man vet. Det er viktig at kunnskapen man samler blir brukt og at man forstår rekkevidden og verdiene av den kunnskapen man har samlet.
Men i juni skal fugleforskere og havforskere fra Miljøsenteret på Runde og NTNU gå sammen for å se nærmere på sammenhengen mellom nedgangen i sjøfuglbestanden og tilgangen på mat i havet.

  • Se Folkestad fortelle om hvilke arter som er på vei til å forsvinne fra Runde i videoen øverst.

Enlarge

IMG_1689
I havområdene utenfor Runde skal havforskere se nærmere på sjøfuglenes mattilgang.

Jakt, fangst og drukning i fiskeredskap har tidligere vært svært negativt for sjøfuglene, skriver forskning.no. Men dårlig mattilgang har vist seg å være den sterkeste årsaken til at bestandene minker.

På grunn av klimaendringer er også havet i forandring. Det gjør at sjøfuglenes tilgang på fisk kan variere. Sjøfuglene er nemlig innstilt på når maten deres vanligvis kommer med havstrømmene.

Forskerne kan nå se hvordan fiskelarver driver med havstrømmene og inn mot hekkeplassene. Den karakteristiske lundefuglen er nødt til å ha tilgang på sild og sildelarver for å overleve. Fisken må igjen ha plankton, og det hele blir en prosess der mye nødt til å klaffe. I tillegg til å livnære seg selv, skal også fugleungene ha mat når eggene klekkes. Fiskens tid og vei kan variere fra år til år, noe som skaper utfordringer for sjøfuglene.

En svikt i den norske sildebestanden, som følge av overfiske og temperaturendringer i havet, gjorde at lundefuglen og andre sjøfuglbestander minket betraktelig fra 1970-tallet. Nå er silden omsider tilbake på et normalt nivå, men sjøfuglene sliter fortsatt. Mangel på mat har gjort det vanskelig å fostre opp ungene.

I 2011 tok forsker Tycher Anker-Nilssen til orde for et tettere samarbeid mellom sjøfugløkologene og havforskere. Toktet som settes i gang på Runde i juni gjør at disse forskergruppene endelig kan samarbeide. En av oppgavene blir å kartlegge beiteområdene for sillen og andre fisker som sjøfuglene er avhengig av.

Folkestad kunne etter observasjoner på fuglefjellet på Runde i 2014 melde om at Lundefuglen fortsatt slet med å få unger. Da hadde 40 – 50 % av lundefuglene klart å gjøre ungene levedyktige. Dette var positive tall med tanke på de foregående årene.

Enlarge

puffin-1546796_960_720
Lundefuglen livnærer seg på fisk og fiskelarver.

Under vinteren holder store deler av lundefuglbestanden til over havet i Nord-Atlanteren. Men når våren kommer vender de sørover, som regel til sine faste hekkeplasser på fuglefjellene. Mens årstidene og lyset avgjør når lundefuglen går inn for landing på Runde er det havstrømmene som avgjør når maten kommer. Den timingen er dessverre ikke like synkronisert som den en gang var.

I Aftenposten artikkel «Den tause våren i fuglefjellet» spør de om nye fiskearter som trives i varmere havområder vil komme inn og overta hvis havtemperaturen fortsetter å stige. Men havforsker Tore Johannesen mener det er en svært langsom prosess, om det i det hele tatt er mulig. Han påpeker at høyere temperaturer først og fremst vil føre til at fiskene som allerede er etablert i områdene vil begynne å forsvinne.

– Det vi ser her på Runde og i havet utenfor er en indikasjon på hvordan klimaendringer vil påvirke havet fremover, sa Johannesen til Aftenposten i 2014.

At klimaendringene allerede gir utslag, også her i Norge, er det ikke lenger stor tvil om. Sjøfuglene er blant de som lider mest.

Fakta om Lundefulgen:

  • Lundefuglen hekker langs kysten av Nord-Atlanteren, i vest langs østsiden av Canada og i øst langs norskekysten.
  • Lunden tilhører Alkefamilien.
  • Lundefuglen legger egget sitt i steinurer eller i huler den graver fram selv. Egget blir ruget i 40-45 døgn og ungen holder seg i reiret i 6-12 uker.
  • En voksen lundefugl blir ca. 26-29 cm lang og lever vanligvis til den blir 20-25 år gammel.
  • Om vinteren sprer de fleste seg over den nordlige delen av Atlanteren.
  • Dens kraftige farger under hekkeperioden gjør at den også kalles «sjøpapegøye»
  • Hekkesesongen på fuglefjellene varer som regel fra april til august.
  • I 2005 ble bestanden i Nord-Atlanteren anslått til å være 5,5-6,6 millioner hekkende par.
  • Fisken den spiser fanges ved dykk på ned mot 30 meter.

Kilder:
https://snl.no/lunde
https://no.wikipedia.org/wiki/Lunde_(fugl)

read more: