Featurereportasje

Storspilleren, legenden, Typen

For 67 år siden debuterte Arthur Kornberg på Volda Fotballs a-lag. Den gangen spilte de med vernesko og slitte fotballer på dårlig underlag.

— Det var ikke så lett å bli god på den tiden, men jeg hadde alltid vært flink med ballen, innrømmer Arthur.

Fire gode venner sitter samlet og mimrer over de gode gamle dagene. Arthur Kornberg  og Per Egset spilte for Volda fra 1949 og i årene fremover. Oddbjørn Nes og Helge Hamsaas debuterte i 1960-årene. De har brukt uttalige timer på treninger, kamper, dugnadsarbeid og administrative oppgaver opp igjennom årene. I år skal de feire Volda TI Fotballs 100-årsjubileum.

11.jpg
Arthur Kornberg (81) har mange gode historier å fortelle fra den tiden han spilte fotball for Voldas a-lag. Foto: Annette Tangnes

— Litt sånn fotballtype

Arthur er 81 år. Han en trivelig kar, og er ikke blyg med skrønehistoriene sine. Hans gode humør bidrar til en positiv atmosfære i rommet. Arthur forteller åpenhjertig om tiden som senterløper Voldas a-lag. 81-åringen kan definitivt sees på som en legende i klubben. Arthur blir rost opp i skyene av sin innsats i laget av sine venner rundt bordet. Han var en nøkkelspiller på Volda mesteparten av karrieren sin. Men har også spilt noen sesonger for Lyn og Ålesund, og vært med på kretslaget. Typen, som de kalte han, var en målmaskin.

— Jeg likte så godt å lage mål! Så det ble en del scoringer. Grunnen til at jeg ble kalt Typen er fordi jeg var så flink med ballen. Jeg var litt sånn fotballtype.

Han mener selv han ikke husker så godt fra tiden han spilte fotball, men når han sitter og mimrer, dukker det stadig opp nye historier fra storhetstiden til Volda Fotball. Det er klart at Arthur var med og kjempet Volda til topps flere ganger.

— Min beste kamp var mot Hovdebygda. Vi fikk en straffe, som jeg skulle ta. Jeg tok i litt for mye og skjøt så vidt over mål. Det var en grusom straffe. Jeg tenkte at “det her, det skal jeg ta igjen”. Så i andre omgang scoret jeg fire mål, og vi vant til slutt 5-2.

Selv om Arthur alltid har vært god, var det ikke lett å bli best. Med få organiserte treninger, var det ikke enkelt å utvikle talentet. Han forteller at de jobbet fra åtte til fem, og hadde kveldsskole fra seks til åtte. Da var det ikke mange timer igjen å trene på.

— Når det var kamper ble uttakskomiteens oppslag om helgas lag hengt opp sammen med kinoplakatene. Da måtte man gå og se om man kom med på laget eller ikke, sier Helge.

Storhetstid

På 50-tallet var a-laget i toppform, og vant mange kamper. De hadde en jevn plassering i 1.divisjon på Sunnmøre, før de i 1959 rykket ned fra landsdelsserien Møre, det nest øverste nivået i norsk herrefotball, til 3.divisjon.

— Det var dårlig nivå på lagene på Sunnmøre på den tiden. Men Volda var veldig gode, på godt og vondt. Vi hadde mange gode studenter fra lærerskolen på laget, og vi ble dårligere da de dro, sier Arthur.

At mange studenter spiller på fotballaget har vært en gjennomgangssak i mange år. Man kunne ha et godt lag det ene året, og et dårlig lag neste år. Oddbjørn forteller dette har vært en problemstilling hele tiden, og at det har vært mye debatt rundt dette i lokalavisa.

Det var stort for folk fra bygda Volda å få spille mot lag fra byene. Men det var ikke alltid fryd og gammen å reise til Ålesund for å spille bortekamp.
— I Ålesund ble vi mobbet. De merket på fjøslukta at vi hadde kommet til byen. Og de lurte på om vi hadde varmt og kaldt vann i Volda. Det var slik det var mellom by og land på den tiden, sier Oddbjørn og ler.

Naborivalen

Volda og Ørsta har alltid vært store konkurrenter, og det var mye engasjement og oppmerksomhet knyttet til disse lokaloppgjørene.

— Hver gang har Ørsta vært den store rivalen. Etterhvert begynte vi å stjele spillere fra hverandres lag. De som var gode på Volda når Ørsta var øverst, dro ofte dit, og omvendt. Men dette var først på åttitallet, presiserer Helge.

— Ørsta slo vi nesten alltid! I hvert fall når jeg spilte. Jeg har hatt mange gode kamper mot dem, forteller Arthur entusiastisk.

Ettersom interessen for dette lokaloppgjøret var så stort. I følge bilder var det mange som kom og så på kampene. I lokaloppgjørene opp igjennom årene har det vært flere tusen som har kommet og sett på.

— Den bana vi spilte på gjorde at det var mulig å komme så nærme tilskuerne. Vi fikk veldig god kontakt med publikum. Det virket nesten som Ullevål stadion altså! Det likte jeg veldig godt, forteller Arthur.

4.jpg

Som natt og dag

Årene har gått, og alle fire har for lengst lagt fotballskoene på hylla. Grusbana er byttet ut med kunstgress og innehall. Verneskoene er byttet ut med fotballsko i skyhøye prisklasser. Og tempoet på banen er definitivt noe annet enn på 50-tallet.

— Fotballskoene vi spilte med før føltes ut som vernesko. Tåa var knallhard! Det var store spikerknotter, forteller Helge og gestikulerer.

Tidligere brukte de banen på idrettsplassen til å spille på. De hadde ingen garderober, så før hver kamp måtte de skifte på samfunnshuset og ta buss til banen, og tilbake igjen. Gressbanen på Volda Stadion ble laget på dugnadsarbeid, og var først klar i 1956. I 2001 ble gressbanen byttet ut med kunstgress.

— Banen er mye bedre nå! Bare tenk på den dårlige banen vi spilte på, sier Per og sukker.

Det som var spesielt med den første tiden, frem til 60-tallet, var at det var mye mer patriotisme knyttet til lagene. Hvis du var fra Volda, eller fra en bygd, så holdt du med det lokale laget. Helge forteller at på 80- og 90-tallet,  begynte man å gå over til klubber som var bedre enn din egen. Det gjorde at engasjementet ble mye mindre for de lokale lagene.

— Det tror jeg betydde mye for interessen for laget, forteller Helge.

På spørsmål om hva de tenker om neste sesong for Voldagutta, er de usikre på hvordan de kommer til å klare seg. Den nye serieordningen skaper usikkerhet rundt bordet. Store utskiftninger hvert år gjør det vanskelig å vite hvordan nivået er.

— Jeg kjenner ingen av navnene. Kanskje jeg må begynne å spørre hvem hvem vennene mine er bestefar til, i stedet for far, undrer Arthur.

Etter litt diskusjon om hvilken betydning det nye seriesystemet påvirker Volda i de kommende årene, er de alle enige om at Voldagutta gjorde en bra sesong i fjor, og at fremtiden ser positiv ut.
— Bare vi holder oss i en divisjon over Ørsta, så er det for så vidt greit, konkluderer Oddbjørn med et glimt i øyet.

8.jpg

VTI Fotball 100 år

I år feirer Volda Turn- og Idrettslag Fotball 100 år, og det blir mest sannsynlig en storslått feiring av jubileet. Tidligere er det blitt utarbeidet mange jubileumsskrifter, og nå skal det bli publisert flere bilder og protokoller i kronologisk rekkefølge fra årene som har gått.

— 100-årsjubileet skal ha en ordentlig feiring i høst. Det blir også flere temabaserte tilstellinger, forteller Helge.

— Vi er veldig kry av klubben. Det har skjedd stor utvikling når det gjelder utbygging, fasiliteter og aktiviteter. Jeg synes det er viktig å trekke frem at Volda TI blir regnet som den beste breddeklubben i fylket. Selv om man ikke er i første divisjon eller eliteserien, så har man klart å engasjere veldig bredt i bygda, som med herrelag, junior, lilleputt, og selvfølgelig damelaget, avslutter Oddbjørn.

Hør Hans Andreas Solbakken sin radioreportasje om Arthur Kornberg her:

[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/250001779″ params=”auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false&visual=true” width=”100%” height=”150″ iframe=”true” /]

read more: